Det er ikke en trussel for trosfriheten at NRK utfordres på sin favorisering av kristen tro i sin programmering. Tvert imot er det nødvendig at det offentlige likebehandler alle religioner og livssyn for å sikre trosfriheten for alle.
Fortsett å lese «Favorisering av én tro truer trosfriheten»Å sammenligne epler og kaviar
Det minste vi kan forvente når NRK og Den norske kirke skal argumentere for nye 100 år med radiogudstjenester er at de sammenligner like størrelser. Å sammenligne gudstjenester med Festen før fasten er som å sammenligne epler og kaviar.
Fortsett å lese «Å sammenligne epler og kaviar»Fellesskapet utfordres av at norsk skole insisterer på religionsutøvelse
Fellesskapet i skolen utfordres av at skolen og politikere insisterer på at skoler skal drive med religionsutøvelse i opplæringen. Kultur og tradisjon kan vi lære helt uten deltagelse i gudstjenester.
Jessie Kong mener at det er foreldre som trekker barna ut av skolegudstjenester som ødelegger fellesskapet. Men hun overser et avgjørende poeng: Den norske kirke er selv tydelig på at skolegudstjenesten er forkynnelse, ikke kun en kulturell markering. Å bruke skoletiden til religiøs praksis skaper et kunstig skille mellom elever, der noen må be om fritak for å unngå religiøse ritualer. Dette er i strid med formålet om at skolen skal være en fellesarena for alle.
Hun sammenligner gudstjenestene med ekskursjoner til moskeer og templer, og hevder at det ikke fantes fritaksmuligheter for disse. Det er feil. Siden 2005 har elever kunnet få fritak fra besøk i ulike gudshus når dette oppleves som problematisk. Forskjellen mellom et ordinært studiebesøk i en kirke, synagoge eller moské – som en del av undervisningen for å lære om religion, kultur og historie – og det å delta i en forkynnende gudstjeneste, er vesentlig. Det ene formidler kunnskap, det andre innebærer aktiv trosutøvelse. Med innføringen av forbudet mot forkynnelse i all opplæring, gjelder dette skillet nå hele skoleløpet.
Kulturarven kan formidles uten at elevene må delta i rituell virksomhet. At noen opplever gudstjenester som inkluderende julehygge, betyr ikke at alle gjør det. Skolegudstjenesten er forkynnelse, ikke nøytral tradisjonsformidling. Dermed oppstår et press, der familier med annen tro eller livssyn – eller de som ønsker en nøytral, åpen skole – må velge mellom å bryte fellesskapet eller å delta i religiøs praksis de ikke identifiserer seg med.
Det vi trenger er nye løsninger som samler, ikke splitter. Skolen kan inkludere alle ved å finne tradisjoner som bygger fellesskap uten å måtte innsnevre det til én religions forkynnelse. På den måten kan vi skape en skole der alle er med, uten at noen må be om fritak fra religiøse ritualer i undervisningstiden. I et livssynsåpent samfunn bør vi sørge for at julens mangfoldige historie formidles på en måte som ikke gjør at enkelte opplever seg satt utenfor. Det er først da vi får et ekte fellesskap.
Debattinnlegget ble publisert av Aftenposten 27. desember 2024 under samme tittel.
Den lutherske marinaden i skolen trenger ikke ytterligere saus
Skolegudstjenester blir i dag begrunnet med å oppfylle læreplanens overordnede del, som gjør det til en del av opplæringen. Selv om vi ser bort fra det, så kan det ikke argumenteres med at fordi livssynsminoriteter får fri for sine helligdager, så derfor kan eller bør den historiske majoriteten få lov til å ha sine seremonier i skolen. Skolens kalender tilrettelegger allerede for kristen praksis.
Fortsett å lese «Den lutherske marinaden i skolen trenger ikke ytterligere saus»Human-Etisk Forbund, i det livssynsåpne samfunn
Elisabeth Tveito Johnsen stiller spørsmål ved hvordan Human-Etisk Forbund kan innta en «suveren» rolle i offentligheten, som om det skulle være noe enestående at organisasjonen deltar i samfunnsdebatten gjennom mediene. Det faller på sin egen urimelighet
Fortsett å lese «Human-Etisk Forbund, i det livssynsåpne samfunn»En skolen uten forkynnelse i opplæringen, for alle elevene
Det vil nok overraske både Røde Kors, Amnesty, og FN, at det ikke er mulig å være livssynsnøytral. Når de får det til så tror jeg virkelig at norsk skole også kan få det til. Da kan vi legge til rette for at alle elevene behandles likt i det livssynsåpne samfunnet.
Fortsett å lese «En skolen uten forkynnelse i opplæringen, for alle elevene»Ja til en inkluderende skole, uten forkynnelse (Adressa)
Kathrine Engedal beskriver ulike samfunnsproblemer og søker et fast holdepunkt for seg i en kompleks verden. Hun fremhever skolegudstjenester som et varmt førjulstradisjon, men ser bort fra at dette ikke er inkluderende for en stadig mer mangfoldig elevmasse. Når skolen legger til rette for forkynnelse, blir det vanskelig å ivareta alle likt.
Fortsett å lese «Ja til en inkluderende skole, uten forkynnelse (Adressa)»Vår felles julefeiring
Folk i Norge feirer jul av mange ulike årsaker og på mange ulike måter. Noen feirer til og med kristen jul, eller kristmesse. Det er fint. Ingen grunner eller måter å feire jul på er noe bedre eller riktigere enn andre måter, selv om det ikke er «slik vi gjør det».
Fortsett å lese «Vår felles julefeiring»Skolegudstjenester er forkynnelse, noe annet blir for dumt å påstå
Det er veldig spesielt å lese når stortingsrepresentant Anne Kristine Linnestad skriver at det «ikke [er] forkynnelse nå[r] elvene tilbys å delta i julegudstjenester, besøke en moské under Eid eller en humanistisk seremoni». Det er det vanskelig å ta seriøst.
Fortsett å lese «Skolegudstjenester er forkynnelse, noe annet blir for dumt å påstå»Religionsutøvelse i skoletiden gir ikke fellesskap
Varaordfører Linda Dalseg Høvik presenterer det som et «paradoks» i debatten om skolegudstjenester at folk reagerer på gudstjenester i skoletiden, når de fleste nordmenn uansett deltar i dåp, bryllup, konfirmasjoner og begravelser, og feirer jul og påske på privaten. Det er ikke et paradoks.
Fortsett å lese «Religionsutøvelse i skoletiden gir ikke fellesskap»