Nå søker flere unge mot gudstro, påpeker Frank Rossavik. Dette handler nok om mer, og kanskje noe annet, enn religion. Behovet for mening, tilhørighet og fellesskap blir særlig presserende når verden er og føles «sprø».
Fortsett å lese «Unge pessimister trenger fellesskap – særlig nå »Vårt Land innrømmer at skolegudstjenester er misjon, ikke tradisjon eller kos
Takk, Vårt Land, for å si det høyt og tydelig. Kommentaren om at «elever i Norge trenger mer enn kunnskap om kristendom, de trenger kristendom» viser at skolegudstjenestene ikke først og fremst handler om kulturarv, men misjon. Det har kanskje vært underforstått før, men nå er det klinkende klart: Dere ønsker at skolen skal være en misjonsmark.
Fortsett å lese «Vårt Land innrømmer at skolegudstjenester er misjon, ikke tradisjon eller kos»Et tydelig behov for utredning
Det som avdekkes i TV 2s «Norge bak fasaden», viser hvordan enkelthendelser kan skape dyp bekymring og forvirring rundt spørsmålet om aktiv dødshjelp i Norge. Avsløringer om uformelle og potensielt ulovlige «hjelpere» reiser en rekke alvorlige spørsmål, ikke bare om pasienters velferd, men også om samfunnets rettssikkerhet.
Fortsett å lese «Et tydelig behov for utredning»Favorisering av én tro truer trosfriheten
Det er ikke en trussel for trosfriheten at NRK utfordres på sin favorisering av kristen tro i sin programmering. Tvert imot er det nødvendig at det offentlige likebehandler alle religioner og livssyn for å sikre trosfriheten for alle.
Fortsett å lese «Favorisering av én tro truer trosfriheten»Å sammenligne epler og kaviar
Det minste vi kan forvente når NRK og Den norske kirke skal argumentere for nye 100 år med radiogudstjenester er at de sammenligner like størrelser. Å sammenligne gudstjenester med Festen før fasten er som å sammenligne epler og kaviar.
Fortsett å lese «Å sammenligne epler og kaviar»Fellesskapet utfordres av at norsk skole insisterer på religionsutøvelse
Fellesskapet i skolen utfordres av at skolen og politikere insisterer på at skoler skal drive med religionsutøvelse i opplæringen. Kultur og tradisjon kan vi lære helt uten deltagelse i gudstjenester.
Fortsett å lese «Fellesskapet utfordres av at norsk skole insisterer på religionsutøvelse»Den lutherske marinaden i skolen trenger ikke ytterligere saus
Skolegudstjenester blir i dag begrunnet med å oppfylle læreplanens overordnede del, som gjør det til en del av opplæringen. Selv om vi ser bort fra det, så kan det ikke argumenteres med at fordi livssynsminoriteter får fri for sine helligdager, så derfor kan eller bør den historiske majoriteten få lov til å ha sine seremonier i skolen. Skolens kalender tilrettelegger allerede for kristen praksis.
Fortsett å lese «Den lutherske marinaden i skolen trenger ikke ytterligere saus»Human-Etisk Forbund, i det livssynsåpne samfunn
Elisabeth Tveito Johnsen stiller spørsmål ved hvordan Human-Etisk Forbund kan innta en «suveren» rolle i offentligheten, som om det skulle være noe enestående at organisasjonen deltar i samfunnsdebatten gjennom mediene. Det faller på sin egen urimelighet
Fortsett å lese «Human-Etisk Forbund, i det livssynsåpne samfunn»En skolen uten forkynnelse i opplæringen, for alle elevene
Det vil nok overraske både Røde Kors, Amnesty, og FN, at det ikke er mulig å være livssynsnøytral. Når de får det til så tror jeg virkelig at norsk skole også kan få det til. Da kan vi legge til rette for at alle elevene behandles likt i det livssynsåpne samfunnet.
Fortsett å lese «En skolen uten forkynnelse i opplæringen, for alle elevene»Ja til en inkluderende skole, uten forkynnelse (Adressa)
Kathrine Engedal beskriver ulike samfunnsproblemer og søker et fast holdepunkt for seg i en kompleks verden. Hun fremhever skolegudstjenester som et varmt førjulstradisjon, men ser bort fra at dette ikke er inkluderende for en stadig mer mangfoldig elevmasse. Når skolen legger til rette for forkynnelse, blir det vanskelig å ivareta alle likt.
Fortsett å lese «Ja til en inkluderende skole, uten forkynnelse (Adressa)»