Feministiske byggeklosser

Frode Bjerkestrand skriver 13. juni at homofobien må bekjempes gjennom toleranse. En toleranse som må bygges opp møysommelig. Her er Feministisk Initiativ Bergen sine forslag til hvordan.

Det har vært skrevet mye om de potensielle motivene for handlingene i Orlando, Florida. Debatten om hvorvidt motivet var maskulinitetsidealer, kulturkrasj, islamsk ekstremisme, homofobi, eller manglende mulighet til å akseptere egen seksuelle orientering er mindre viktig – når svaret på nesten alle disse spørsmålene handler om det samme. At vi som samfunn må bygge opp en normkritisk toleranse og inkluderingsevne, og ta et oppgjør med homofobi, sexisme og rasisme.

Om Bergen skal fortjene tittelen som «Norges skeiveste by» eller ha som et enda mer overgripende mål om å være Norges mest likestilte by må det satses. Vi synes det er gledelig at innsatsen skjerpes på LHBT-feltet, og at byrådet vil fremme tiltak som gjør at Bergen kan være vertskap for Euro Pride i 2020. Men dette arbeidet må fortsette og prioriteres, også når regnbueflaggene pakkes ned.

Normkritisk seksualundervisning
De viktigste bærebjelkene for å bygge et tolerant samfunn er barnehage og skole. Det er her grunnlaget legges og det er her det er lettest for samfunnet å formidle gode holdninger og verdier, skape aksept for forskjellighet og hindre at folk faller utenfor.

Vi etterlyser en reform eller helst en revolusjon av seksualundervisningen. Barn og ungdom skal få en gjennomgående og alderstilpasset undervisning om identitet, seksuell orientering, grenser og toleranse. Dette må være et element gjennom hele skoleløpet, fra barnehage til og med den videregående skolen, og den kan være med på å forebygge diskriminering, overgrep, seksuell trakassering og hatvold. Undervisningen skal være normkritisk. Det betyr at den har et kritisk blikk på de idealene, normene, rollene og forventningene som samfunnet har til oss, enten det dreier seg om heteronormen, hvithetsnormen, krav til det å være mann, krav til det å være kvinne. Vi må lære barna at det menneskelige identitetsspekteret er svært variert, og at vi er like mye verdt selv om vi er ulike.

Det er også viktig at skolen viser at en ikke skal tolerere mobbing generelt eller at en bruker banneord eller mobbeord som går på folks seksuelle orientering, hudfarge, etnisitet, religion, funksjonsvariasjoner, utviklingsnivå eller lignende i hverdagen. Dette må slås hardt ned på, selv om det avfeies som «uskyldig» eller «vanlig». I tillegg må vi ha nok andre ressurser i skolen, som ser elevene: helsesøstre, miljøarbeidere, sosiallærere, rådgivere og til og med bibliotekarer. Foreldre må også ha i mente at de selv er barnas viktigste rollemodeller, og involveres i skolens arbeid mot diskriminering.

Mer kunnskap innad i kommunen
Toleransen og normkritikken kan ikke bare være forbeholdt elevene våre, det må være noe vi som kommune praktiserer hver eneste dag. En av valgkampsakene våre var at Bergen kommune skal opprette et likestillingssenter, med ansvar for å heve kompetansen i likestillingsarbeid og antirasisme i alle offentlige instanser, utdanningsinstitusjoner og i næringslivet. Dette vil kunne sørge for at innbyggere, elever, ansatte og brukere av tjenester og virksomheter i Bergen kommune i større grad vil få oppleve at kommunen tar inn over seg og aksepterer forskjellighet i samfunnet, i seksuell orientering, hudfarge, religion, kjønnsuttrykk eller annet. Vi merker oss med glede at byråd Erlend Horn denne uken frontet en av valgkampsakene våre, med å innføre kjønnsnøytrale toaletter i offentlige bygg. Universitetet i Bergen gjør det samme. Et lite grep, som gjør hverdagen enklere for de av oss som bryter med kjønnsnormene.

Om det ikke nødvendigvis er lett å leve som LHBT-person i Norge, så er situasjonen enda vanskeligere i mange andre land, som Bjerkestrand påpeker. Vi tok til orde for å gjeninnføre støtten til organisasjonen Selvhjelp til innvandrere og flyktninger (Seif), som gjør et viktig arbeid for LHBT-personer med innvandrerbakgrunn og skeive flyktninger. De skal få nødvendig informasjon og oppfølgning når de kommer hit, og møte et samfunn der de er trygge og frie til å være den de er.

Og hva med skeive eldre, der mange frykter å måtte «gå inn i skapet» igjen når de blir pleietrengende eller flytter på aldershjem? Kommunens eldreomsorg behøver på alle måter en satsning og et skeivt perspektiv må inkluderes. Det gjelder også andre pleietjenester. Vi vet blant annet at LHBT-personer med funksjonsvariasjoner ofte møtes med taushet og usynliggjøring.

Vårt felles ansvar
Samtidig kan ikke verken Bergen kommune eller den norske stat gjøre alt. Vi behøver organisasjoner som er med på å forsterke og forbedre likestillingsarbeidet ute i det ganske land. Prosjekter som Sex & Samfunn, Sex & Politikk, og FRI sitt prosjekt Rosa Kompetanse må få den støtten den trenger – både til å opprettholde, men også til å utvikle, forsterke og utvide sitt arbeid.

Frode Bjerkestrand har helt rett, toleransen kan ikke vedtas, bare bygges. Vi venter nå på kommunens nye LHBT-plan som legges fram over sommeren. Selv om Feministisk initiativ ikke er en del av bystyret (ennå) vil vi kjempe for at Bergen kommune og Norge som land vedtar de riktige byggeklossene for å bygge opp et tolerant og åpent samfunn – et samfunn fritt for homofobi, sexisme og rasisme.

_{Dette er langversjonen av et debattinnlegget som ble trykket i Bergens Tidende 24.06.2016 med tittelen «Vi trenger en ny seksualundervisning«. Den varianten finner under samme tittel her.}