Unge pessimister trenger fellesskap – særlig nå 

Nå søker flere unge mot gudstro, påpeker Frank Rossavik. Dette handler nok om mer, og kanskje noe annet, enn religion. Behovet for mening, tilhørighet og fellesskap blir særlig presserende når verden er og føles «sprø».

I Opinions Ung2025-undersøkelse svarer over halvparten av unge at de ser pessimistisk på fremtiden. Mange uttrykker bekymring for demokratiet, menneskerettighetene og ytringsfriheten. At de ser etter arenaer og fellesskap hvor disse verdiene styrkes, burde ikke overraske. Det opplever også vi i Human-Etisk Forbund med rundt 1500 innmeldinger fra unge voksne i aldersgruppen 25-34 i 2024.

Vi legger stor vekt på å tilby meningsfulle fellesskapsarenaer i lokalmiljøet, sammen med våre kolleger i sivilsamfunnet, både religiøse og ikke-religiøse. For eksempel deltar syv av ti ungdommer i kurs hvor de reflekterer over verdier, identitet og etikk, enten i kirkelig eller humanistisk konfirmasjon. Dette er unikt norsk, og en viktig tradisjon som skaper fellesskap på tvers av ulike livssyn. 

Gjennom ungdomstilbud fra både kommuner og sivilsamfunn styrkes fellesskap der unge opplever mestring, trygghet og mening. Slik styrkes vårt felles arbeid for demokrati og rettigheter. I samarbeid med Fritt Ord, Norsk PEN og Norges institusjon for menneskerettigheter setter vi i gang UngYtring2030. Prosjektet skal gi ulike arenaer der ungdom skal få definere utfordringene for ytringsfriheten og hvordan de best kan bruke stemmen sin.

Også blant studenter ser vi et økende behov for samtaler og fellesskap. Studenthumanister og studentprester ved universiteter og høyskoler skaper trygge møteplasser for refleksjon og diskusjon. Universitet i Oslo har nylig åpnet landets første livsynsåpne samtalesenter, helt gratis for studentene. Tilbakemeldingene viser at unge søker mer enn bare sosiale nettverk. De ønsker arenaer der de kan utforske verdier og identitet i en verden i rask endring.

Kanskje er det slik at det er en «sprø» verden som gjør at unge i større grad søker fellesskap som står for gode verdier, slik Rossaviks overskift sier. Men det gir meg faktisk håp. Fordi det viser at dagens unge er bevisste sine verdier og behov. Vi må glede oss over at unge finner sin plass i trygge, inkluderende og meningsfulle fellesskap.

Og vi må, i samarbeid med myndigheter og resten av sivilsamfunnet, være klare til å fortsette å møte behovet og styrke felleskapsarenaene som støtter opp om demokrati, ytringsfrihet og menneskerettigheter.

^{Innlegget var et svar på Frank Rossaviks kommentar, men ble dessverre refusert av Aftenposten.}