Humanistisk gravferd

Arbeidet med å utarbeide et sekulært humanistisk gravferdstilbud begynte allerede før Human-Etisk Forbund (HEF) ble stiftet. Sentrale figurer i det kommende forbundet hadde lenge gått med tanker om å gjennomføre gravferder utenfor kirkens rammer. Men frem til 1969 var det faktisk forbudt å gravlegge medlemmer av Den norske Kirke (DNK) uten kirkelig medvirkning. Frem til 1969 rettet HEF sin oppmerksomhet hovedsakelig på å informere om at kirkens bidrag kunne minimeres, fremfor å få folk til å melde seg ut. Den rådende ideen i forbundet var lenge at borgerlig gravferd burde være et offentlig tilbud: Stat eller kommune burde kunne stille offentlige funksjonærer til å gjennomføre slike seremonier. Som en del av denne diskusjonen ble også mangelen på egnede, livssynsnøytrale seremonirom problematisert. Samtidig var det mange i forbundet som arbeidet med utvikling av ressurser som kunne brukes i borgerlige gravferder. Arnulf Øverland hadde blant annet laget tekster, dikt og forslag til mulige sekulære gravfersritualer allerede i 1940.

Fortsett å lese «Humanistisk gravferd»

Det livssynsåpne samfunnet krever hardt politisk arbeid

Endelig nådde den viktige diskusjonen om tilgangen til verdige begravelseslokaler og forvaltning av gravplasser mediene, og takk til Steinar Sund som tar denne debatten til Nettavisen.

Fortsett å lese «Det livssynsåpne samfunnet krever hardt politisk arbeid»

Hva Human-Etisk Forbund mener og ikke mener om kors og begravelser

Endelig nådde den viktige diskusjonen om tilgangen til verdige begravelseslokaler og forvaltning av gravplasser mediene.

Fortsett å lese «Hva Human-Etisk Forbund mener og ikke mener om kors og begravelser»

Ikke vår linje nasjonalt

Julen er en fin tid der vi samles og kan ta en velfortjent pust i bakken. Men julen er også en tid der folk føler litt ekstra sterkt for «kulturarven vår». Dermed er det også gode tider for de som mener dette er truet av slike som oss, og som har interesse av å fyre opp den mye omtalte «kulturkrigen» rundt symboler, tradisjoner og sedvaner.

Fortsett å lese «Ikke vår linje nasjonalt»