Skolegudstjenesteordningen fungerer ikke godt

«Julegudstjenester er et tilbud som fungerer veldig bra.» er en påstand fra Hadle Rasmus Bjuland i KrFU i et svar til Unge Venstre i debatten om gudstjenester i skoletiden. Det er bare synd at dette ikke stemmer. Skolegudstjenesteordningen fungerer ikke godt. De som opplever problemer tar bare ikke kontakt med KrFU for å fortelle om det, de kontakter Human-Etisk Forbund.

Fortsett å lese «Skolegudstjenesteordningen fungerer ikke godt»

Myten om den umulige livssynsnøytraliteten

I debatten om det livssynsåpne samfunnet vender påstanden om at livssynsnøytralitet er tilnærmet umulig stadig tilbake. Åste Dokkas kommentar 2.11 og Vårt Lands leder 1.11 trekker dette frem. Men livssynsnøytralitet er mulig – og det er respekterte og lengelevende eksempler på det.

Fortsett å lese «Myten om den umulige livssynsnøytraliteten»

Mer mangfold i NRK P1 er positivt

Andaktsholderne Henrik Syse og Sunniva Gylver klager over at morgenandakten flyttes til Norges fjerde største radiokanal. De mener også at et mangfoldig kveldsprogram ikke er en erstatning. Min påstand er at livssynsmangfold er bedre og mer i tråd med det livssynsåpne samfunnet.

Fortsett å lese «Mer mangfold i NRK P1 er positivt»

Fritak fra pridetog og gudstjenester, men ikke kunnskap om mangfold og kristendom

Avisen Dagen krever på lederplass at fritak fra Pride er selvsagt, og noe foresatte kan få innvilget for sine barn. Det er et for enkelt krav til en relativt kompleks problemstilling. Elever skal ha mulighet til å slippe å feire Pride. Fritak fra kunnskap kan elevene derimot ikke få.

Fortsett å lese «Fritak fra pridetog og gudstjenester, men ikke kunnskap om mangfold og kristendom»

Folk, kirke, eller folkekirke?

Ett(?) dilemma for folkekirken i det livssynsåpne samfunnet

Hva vil det si å være kirke i et samfunn som omtales som postsekulært eller postkristent? Hva innebærer å være en folkekirke, og det i et livssynsåpnet samfunn? For det eneste som er sikkert i Folkekirkens møte med det livssynsåpne samfunnet og samfunnets endrede livssynsmangfold er at ting ikke bare kan gjøres som i går eller i fjor. Det kan være krevende.

Fortsett å lese «Folk, kirke, eller folkekirke?»

Tro og livssyn likebehandles i den nye opplæringsloven

Det er ingen tvil om at lovforslaget fra regjeringen angående forkynnelse i norsk skole verken er noe nytt eller noe som rammer kristne lærere i større grad enn andre lærere. Ingen lærere, uansett religion eller livssyn får forkynne i norsk skole.

Fortsett å lese «Tro og livssyn likebehandles i den nye opplæringsloven»

Et felles tankegods(?)

Språklige bilder og felles referanser fungerer bare så lenge de oppleves som relevante, kjente, og felles. Dette endrer seg over tid. Nye kommer til, mens andre blir stående igjen som litt rare formuleringer.

Fortsett å lese «Et felles tankegods(?)»

En skole for det livssynsåpne samfunnet

Skolen som felles arena må være livssynsnøytral. Bare slik kan den være livssynsåpen og likebehandlende for hele fellesskapet og mangfoldet av elever i skolen. Det er synd at det skaper oppstuss.

Fortsett å lese «En skole for det livssynsåpne samfunnet»

Deltagelse i religiøse ritualer kan ikke sammenlignes med besøk hos andre trossamfunn

Human-Etisk Forbund anser det som problematisk at skoler deltar med elevene på skolegudstjenester. Når det likevel skjer så er det viktig for oss at det alternative opplegg som skolen er pålagt å utarbeide på forhånd er best mulig for de elevene som skal dit.

Fortsett å lese «Deltagelse i religiøse ritualer kan ikke sammenlignes med besøk hos andre trossamfunn»

Takk for tydeligheten, Ottosen

En problemstilling i debatten om skolegudstjenestene er at mange av de som er for gudstjenester i skolen hevder at dette bare er kulturarv og tradisjon, ikke forkynnelse. Takk for tydeligheten på at det nettopp er forkynnelse det er snakk om, Espen Ottosen.

Fortsett å lese «Takk for tydeligheten, Ottosen»