Støtte til én religion eller ett livssyn er ikke livssynsåpenhet

Dagen slår på lederplass fast at det å kun støtte “markeringer i én bestemt religion” ikke er livssynsåpent. Det er vi i Human-Etisk Forbund helt enig i. Kan vi regne med at denne åpenbaringen får følger for Dagens syn på favoriseringen av kristent livssyn i andre samfunnsinstitusjoner?

Fortsett å lese «Støtte til én religion eller ett livssyn er ikke livssynsåpenhet»

Skal norske lover verne om gudstjenestetiden?

Hvorfor er kino og andre kulturtilbud forbudt i kirketiden? Den pågående debatten i Aftenposten og Vårt land om kinoforbudet på søndager før klokken 13 er interessant. Kanskje minst like viktig er det å diskutere hva som skal være formålet med et slikt lovverk. Skal det være å verne om «det gudstjenestelige liv», slik det står i loven i dag?

Fortsett å lese «Skal norske lover verne om gudstjenestetiden?»

Likebehandling av trossamfunn i NRK, alle eller ingen.

I bunn og grunn er det to ulike svar på hvordan sikre likebehandling i NRK for distribusjon av seremonier hos tros- og livssynssamfunn. Enten så kan alle få plass i NRK med sine seremonier eller så er det ingen som får. Begge deler er legitime svar på et krav om likebehandling, som er en forutsetning i idealet om det livssynsåpne samfunn som vi finner formulert i NOU 2013:1 Det livssynsåpne samfunn. Selv der hvor det går på tvers av historiske fortrinn.

Fortsett å lese «Likebehandling av trossamfunn i NRK, alle eller ingen.»

Det livssynsåpne samfunn krever mer enn bare favorisering av Den norske kirke

Vi har forståelse for at Den norske kirke ønsker å takke for den gullkantede distribusjonsavtalen de har for sine gudstjenester hos NRK. Problemet med denne avtalen er at dette er en tydelig favorisering av Kirken i forhold til alle andre tros- og livssynssamfunn. Det er et brudd med likebehandlingen som må ligge til grunn for det livssynsåpne samfunnet.

Fortsett å lese «Det livssynsåpne samfunn krever mer enn bare favorisering av Den norske kirke»

Finansieringsordningen uten bærekraft

Gunnar Stavrum tar i Nettavisen til orde for å kutte støtten til norske tros- og livssynssamfunn med bakgrunn i to forhold. At Rabita-moskeen skal ha mottatt utenlandsk finansering fra aktører i strenge muslimske land er den første. Det andre forholdet er at dagens ordning ikke er bærekraftig. Det første har myndighetene allerede fullmakter til å rydde opp i. Det andre er problemet knapt noen ønsker å snakke om.

Fortsett å lese «Finansieringsordningen uten bærekraft»

Vår felles julefeiring

Julebilde

Folk i Norge feirer jul av mange ulike årsaker og på mange ulike måter. Noen feirer til og med kristen jul, eller kristmesse. Det er fint. Ingen grunner eller måter å feire jul på er noe bedre eller riktigere enn andre måter, selv om det ikke er «slik vi gjør det».

Fortsett å lese «Vår felles julefeiring»

Debatten ingen vil ta 

Tros- og livssynsminister Kjersti Toppe kommer i Dagen med et forsvar for finanseringsnivået for Den norske kirke. Dette som en respons på at opposisjonspartiene Høyre, Fremskrittspartiet, og Venstre har redusert støtten til statskirken i sine alternative budsjetter. Det er synd det er ingen av dem som vil ta i den virkelige debatten, den manglende bærekraften i den norske finansieringsordningen for tros- og livssynssamfunn. Den kan ikke vokse inn i himmelen.

Fortsett å lese «Debatten ingen vil ta »

Skolegudstjenester er ikke en del av KRLE-faget

Etter at sokneprest Anne Marie Nystein snakket med Telen er det et poeng å rette opp det som ser ut til å være noen alvorlige misforståelser knyttet til skolegudstjenestene. De er IKKE en del av KRLE-faget. Det ville vært et brudd på Opplæringsloven.

Fortsett å lese «Skolegudstjenester er ikke en del av KRLE-faget»

Debatten nesten ingen vil ta 

Frank Rossavik tar debatten som ingen i fagmiljøet vil ta: manglende bærekraft i finansiering av tros- og livssynssamfunn.

Fortsett å lese «Debatten nesten ingen vil ta »

Skoleskvisen i desember: Tradisjon eller inkludering? 

«Vi vil inkludere alle elevene». Høres ikke det fint ut?

I fjor var det flere skoler som valgte inkludering fremfor tradisjon da julen nærmet seg. Eller, det vil si skolene lager seg nye tradisjoner, der alle elevene føler seg like komfortable og velkomne. Vi ser eksempler på håpsvandringer, konserter og besøk på museum, hvor ingen må søke fritak og der ett opplegg samler alle.

Fortsett å lese «Skoleskvisen i desember: Tradisjon eller inkludering? »