Rapport fra frokostmøte om KRLE

Human-Etisk Forbund Hordaland arrangerte 11. juni en frokostdebatt om KRLE-fagets fremtid. Over 20 besøkende – rektorer, lærere, religionsvitere, og foreldre kom for å høre fagpersoner fra forskjellige sider av norsk skole snakke om fremtiden med og for KRLE-faget.

I anledning at KRLE skulle behandles i Stortinget stilte møteleder Sara Bell paneldeltagerne følgende spørsmål:
KRLE kan nå bli vedtatt og bli innført fra og med høsten. Hvilke problemstillinger vil dette utløse? Hvordan vil du og ditt felt reagere på dette og håndtere dette? Og hvordan ser du for deg fagets fremtid?

Deltakerne i panelet var skolebyråd Jana Midelfart Hoff (H), rektor Atle Fasteland fra Rothaugen ungdomsskole, førsteamanuensis Marie von der Lippe fra Universitetet i Bergen, og nestleder i Humanistisk Ungdom, Joakim Damsgaard.

Debatten ble gjennomført i en gemyttelig tone på tross av at panelet var svært delt i sitt syn på problemstillingene. Det ble åpnet for spørsmål fra salen, kom fra både foreldre og faglærere. Fra skolebyrådens side ble det understreket at hun var åpen for innspill, men understreket også viktigheten av religion og etikk i skolen, og at fagbestemmelsen kunne være med å sikre at fordelingene i faget ble likere enn hva de har vært tidligere. Hoff understreket at det var viktig at elevene fikk kjennskap til kristendommen som kulturbærer, i et Norge som i dag er et sekulært samfunn. Dette ble fulgt opp av rektor Atle Fasteland som understreket K-en blir innført for å understreke den kulturhistoriske elementet i faget. Det var også viktig at dette var en liten endring i faget, som ikke krevde nye læremidler eller som medførte forandringer i timetallet. Dette hadde heller ikke vært et stort tema i rektor-kretser.

Marie von der Lippe viste til at KRLE-faget hadde opplevd en entydig motstand fra et samlet fagmiljø. Et fagmiljø som ellers er veldig uenige, veldig ofte. En motstand som kom fra teologer, kristendomsvitere, og religionsvitere. Inkludert de som i sin tid sto bak KRL-faget. Som religionsdidaktiker, som utdanner religionslærere, understreket Lippe også at endringene i faget ikke er forskningsbaserte, det foreligger svært lite forskning på det eksisterende RLE-faget og det har heller ikke blitt evaluert. Hun trakk også frem at slike ikke-faglige endringer i faget bare er med på å undergrave fagets legitimitet i skolen og i samfunnet. Førsteamanuensisen kunne også fortelle at hun er i utlandet i faglige sammenhenger så blir hun spurt om hvorfor vi reverserer dette som fagmiljøene i de andre landene i Europa prøver å oppnå. Hun kunne også fortelle at Europarådet understreker viktigheten av å undervise om ulike tros- og livssyn. Det ble også bemerket at fagansvarlig i Europarådet sier at KRLE-endringen blir lagt merke til der og at den ansees som et tilbakeskritt.

Joakim Damsgaard fra Humanistisk Ungdom var uenig i beskrivelsen om at dette kun var en liten endring. Han forklarte dette med at det handler om prinsipper og føringer som gir praktiske og prinsipielle problemer. Dette knyttet han særlig opp til elevenes identitetsforståelse og de svekkede mulighetene for reell dialog om temaene i faget når kristendommen får så stor plass. Damsgaard understreket at det å gi mer tid til det dominerende perspektivet gir ikke er et godt grunnlag for å utveksle meninger og synspunkter. Som nestleder i Humanistisk Ungdom trakk Damsgaard også frem at også han var en del av minoritetene i denne sammenhengen. Som en av de mange ikke-religiøse i en kristen majoritetskultur. En minoritet som også i hans øyne også trenger representasjon i faget, men som blir enda mer marginalisert av denne endringen.

Skolebyråd Jana Midelfart Hoff måtte gå noe før debatten var over på grunn av møter i kommunen, men avsluttet debatten ved å understreke at hun hadde tillit til sine lærere og var sikker på at de ville håndtere faget godt. Hun trakk også frem at det nok kan skje uheldige enkeltsaker, men at dette var noe de ville ta tak i.

Marie von der Lippe fikk siste ordet i frokostmøtet da hun avsluttet med å si at hun ønsket en debatt om faget meget velkommen, men at nettopp muligheten for den debatten står i fare for å forsvinne på grunn av KRLE-endringen. Fordi at denne endringen skaper så mye konflikter. Istedenfor for at vi debatterer hva vi ønsker av religionsfaget i skolen og hva som er viktig at elevene lærer så ender det opp med en relativt polarisert konflikt knyttet til K-en.

_{Dette er en beskrivelse av og rapport fra frokostmøtet Human-Etisk Forbund Hordaland arrangerte om KRLE 11. juni.}