Skolegudstjenester er forbudt i KRLE-faget…

16. april understreker Bjarne Gjerme mitt poeng om at han ikke forstår eller kjenner til regelverket for gudstjenester i skoletiden. Jeg håper ikke det samme preger arbeidet i kontrollutvalget…

Dine påstander om løgn og personangrep får stå for din egen regning, Bjarne. Jeg kan ikke se at innleggene mine inneholder verken det ene eller det andre. Heldigvis er dialogen oss i mellom grundig dokumentert så det kan folk vurdere på egen hånd. Din rolle i kontrollutvalget og Voss KrF ville jeg påstå er like relevant som at du trakk frem min frivillige innsats i Human-Etisk Forbund i ditt første innlegg 30. mars.

Du trekker frem opplæringslovens §2.4 og hevder at denne sier at det er lov med skolegudstjenester ut ifra denne paragrafen. Dette vitner for meg om en noe lemfeldig omgang med lovverket. Første ledd i denne paragrafen sier nemlig: ”Kristendom, religion, livssyn og etikk er eit ordinært skolefag som normalt skal samle alle elevar. Undervisninga i faget skal ikkje vere forkynnande”. Dette er utdypet i regelverket for gudstjenester i skoletiden hvor det står at ”[g]udstjenesten kan ikke være en del av KRLE-faget”. Jeg vet ikke hvor mye klarere det kan sies jeg, Bjarne? Skolegudstjenester kan IKKE være en del av KRLE-faget.

Dommen i fra 2007 omhandler primært sett den fritaksordningen som da eksisterte i skolen. Samtidig så uttalte dommerne seg om en del andre former for forkynnelse og diskriminerende praksis i norsk skole, dette kan du lese mer om i rundskriv F1507. At foreldrene og Human-Etisk Forbund tapte i de norske rettsinstansene betyr lite når den Europeiske Menneskerettighetsdomstolen kommer frem til at det norske lovverket og regelverket går på tvers av menneskerettighetene. For å hindre at man bryter menneskerettighetene så har norske elever fått et rimelig godt fritaksregime som i dag ikke bare er gjeldende for religionsfaget. Fritaksparagrafen (§2.3a) kan benyttes for resten av skolens virke hvis foreldre og/eller elever ser at dette er nødvendig ut i fra deres ”religiøse og filosofiske overtydingar og sikre retten til likeverdig opplæring”.

Dette er utdypet i det tidligere nevnte regelverket. For at skolene skal kunne takke ja til Kirkens invitasjon om skolegudstjeneste så er det nødvendig at skolene kan tilby et godt og likeverdig alternativ for de av elevene som ber om fritak. Det er skolen som må sørge for dette alternativet da et alternativ organisert av et annet tros- eller livssynssamfunn vanskelig kan sies å være godt og likeverdig alternativ for alle elevene. Den gruppen i det norske tros- og livssynslandskapet som opplever størst økning om dagen er den gruppen som ikke er medlem noe sted, verken Kirken eller Human-Etisk Forbund kan med hjertet på hånden påstå at disse tilhører dem.

For å avslutte vil jeg påpeke at jeg ikke prøver å hindre deg i å tro på det du ønsker å tro på. Til det har jeg for mye respekt for trosfriheten. Å hindre forskjellsbehandling av tros- og livssynssamfunn og å jobbe for likebehandling og likeverdighet i den norske skolen er ikke å hindre deg i tro.

_{Dette debattinnlegget ble trykket i Avisa Hordaland 21.04.2016 med samme tittel.}