Prinsippløs sekularisme

Når Marianne Sunde krever en religionsfri riksavis går hun ned en farlig sti.

I Aftenposten 25. juli krever Marianne Sunde at Aftenposten må kutte ut religiøse skribenter, både de som får betalt og ubetalte leserinnlegg. Dette gjelder nok primært sett de med religiøse begrunnelser for tekstene sine, men dette er ikke et klart skille hos Sunde. For som hun skriver: ”Vi har fått nok no av religiøse skribentar i Aftenposten”.

Hun trekker frem en hel del innlegg over en femårs periode som hun mener er problematisk begrunnet. Hun mener at dette er problematisk fordi at vi som mener at religion er en privatsak burde slippe å lese om dette. At avisen burde ta for seg innsiktsfulle og allmenngyldige kommentarer. Underforstått at religiøse vinklinger ikke kan bidra med dette. Dette er problematisk og blir bare en prinsippløs sekularisme.

Jeg jobber for en sekulær stat, en stat som ikke forskjellsbehandler. Ikke på noe grunnlag i utgangspunktet, men heller ikke med bakgrunn på tro, ikke-tro eller annerledes-tro. Dette innebærer skriving i landets aviser om alt fra finansiering av kirkevalget, til kampen mot skolegudstjenester eller aktivisme mot endringene i grunnskolens religionsfag. Fordelen med en sekulær stat er at alle vi som bor i landet kan ha den tro eller ikke-tro som vi selv ønsker. Uten at dette skaper hindringer eller forskjellsbehandling. Dette krever at vi som samfunn legger menneskerettighetene til grunn. Religionsfriheten innebærer at vi ikke bare har rett til å ha vår private tro, men vi har også rett til å utøve, bekjenne oss til og arbeide for denne ikke-troen eller troen i det offentlige rom.

Nå kan man bemerke at det ikke er en menneskerett å få skrive i en riksdekkende avis, men det vil allikevel være svært uheldig, og potensielt sett diskriminerende, om Aftenposten og andre riksdekkende aviser begynte å nekte avisinnlegg FORDI skribenten er religiøs eller fører en religiøs argumentasjon. De kan helt fint nektes publisering, men det må da være fordi at innleggene ikke holder mål, ikke er interessante, eller ikke bidrar i debatten. Det kan man ikke på generelt grunnlag si at religiøst begrunnede innlegg eller innlegg skrevet av religiøse mennesker ikke gjør. Selv om jeg ikke nødvendigvis synes at det er den beste argumentasjon. Jeg finner også den samme manglende argumentasjonskvaliteten hos mange sekulære, ateistiske eller humanistiske leserinnlegg eller aviskommentarer. Å være religiøs eller ikke-religiøs er ikke i seg selv et kvalitetstegn, verken på skribenten eller innlegget.

Det er heller ikke slik at det mangler på sekulære eller ateistiske skribenter i Aftenposten, ei heller mangler det religiøse skribenter med ikke-religiøs argumentasjon. Det er tvilsomt slik at det er religionen som fortrenger andre interessante stemmer. Samtidig er det slik at avisdebattene bør og må dekke et vidt spekter av nasjonens innbyggere. Blant annet er det problematisk få kvinner og jenter som skriver inn til avisene våre. Det samme kan sies om (både religiøse og ikke-religiøse) nordmenn med annen kulturbakgrunn. Dette har blitt understreket mange ganger fra både Bergens Tidende og Aftenposten. At det har vært for få unge, for få kvinner, og for få ikke-vestlige i debattfeltene i norske aviser.

Samtidig er det vanskelig å argumentere for at religion skal være en reell privatsak. Diskusjonene rundt topp-politikernes tro eller ikke tro i løpet av de siste årene har vist dette. Samtidig vet vi at religion betyr mye for svært mange – både i og utenfor Norge. Derfor er det slik at hvis vi skal jobbe mot et mer rettferdig, likestilt og inkluderende samfunn så må man ta menneskers religion på alvor, og tørre å ta diskusjonene. Også i media. Da må vi akseptere religiøse begrunnelser og religiøse skribenter, også i riksavisene.

_{En forkortet utgave av dette debattinnlegget ble publisert av Aftenposten 26.07.2016 under tittelen “Prinsippløst å forlange at Aftenposten skal være religionsfri” og trykket i Aftenposten 27.07.2016 med tittelen “Prinsippløs sekularisme”. Den forkortede utgaven kan også leses her.}