KRLE må evalueres – det er ikke masterstudentenes jobb..

En nylig innlevert masteroppgave på det Teologiske Menighetsfakultetet gjennomgår argumentasjonen for og imot KRLE – det er bare synd regjeringen ikke ønsker å vite hva som faktisk foregår i faget.

KRLE-faget er nå rundt et år gammelt og det har vært en del av norsk skoleverk i et skoleår. Det skulle i utgangspunktet tilsi at faget er alt for ungt til at det kan evalueres – problemet er at forgjengerfaget heller aldri ble evaluert. Faktisk har vi ingen samlet innsamling av informasjon hva som foregår i grunnskolens religionsfag siden 2002, noe som er 5 år før Norge ble felt i den Europeiske Menneskerettighetsdomstolen og KRL ble faset ut. Vi har rett og slett ikke peiling…

Det har vært noe forskning på faget, i hovedsak knyttet til masteroppgaver og noe forskningsarbeider på enkeltelementer i faget. Ingenting i et omfang eller med nok dybde som kan si noe om hva som faktisk skjer i faget. Et fag som kan lære oss om viktige etiske vurderinger, gi oss kunnskap om verdens forskjellige religioner og som kan gi grobunn for dialog. Det viktige for dialog er ikke at vi selv skal passe inn i en fast ramme, at vi må være kristne for å være gode nordmenn – slik noe av argumentasjonen for KRLE skulle tyde på – men at vi har reflektert rundt hvem vi som individer, hvilke verdier vi har og hvilken religiøs praksis eller mangel på sådanne som vi har. Nordmenn kommer nemlig i et utall varianter. Det er lenge siden det var en sammenheng mellom kristentro og det å være nordmann, dette tar ikke argumentasjonen til KRLE-forkjemperne inn over seg der de setter et likhetstrekk mellom norsk kulturarv og kristen kulturarv.

Det vi trenger å utstyre våre barn med er kunnskaper om en variasjon og bredde av de forskjellige religionene og religiøse praksisene som finnes rundt i verden, og det at man kan leve helt fint uten en tro med forskjellige livssyn. Dette er kunnskapen elevene trenger for å forhindre for mange misforståelser og for mye fremmedfrykt når man møter mennesker med en annerledes virkelighetsforståelse og andre religiøse tanker enn en selv.

Dette sammen med annen kunnskap i faget som er nødvendig for det demokratiske medborgerskapet gjør at dette er et viktig fag, både for å skape gode og informerte samfunnsborgere, men også for å forhindre rekruttering til ekstremisme, radikalisering og for å forhindre fremmedfrykt. Når målene for faget er såpass store, faget såpass viktig og vi allerede en gang har endret det fordi vi brøt menneskerettighetene med det så bør vi vite hva som foregår i faget. Uten en god evaluering siden 2002 så er det ikke grunnlag for å si at vi vet noe om faget.

Norge har tidligere blitt bedt om å evaluere RLE-faget av FN og EMD, dette har ikke blitt mindre viktig med innføringen av KRLE. Hvor vanskelig kan det være for Stortinget å bestille en slik evaluering?

_{Dette debattinnlegget ble trykket i Adresseavisen 03.08.2016 under tittelen «Skolefaget KRLE må evalueres«.}