Dette sementerer det kjønnstypiske ved aktivitetene…

Psykolog Lindgren hevder man nedvurderer ”jenteaktivitetene” når man kritiserer SFO-programmet ved Steindal skole. Problemet er tvert i mot at skolen sementerer noen aktiviteter som kjønnede.

Lindgren hevder at det er umusikalsk at man reagerer på noe slikt som dette og bagatelliserer dette ved å påpeke at dette foregår kun over et lite tidsrom hver uke. Han knytter også ønsket om disse såkalte ”jenteaktivitetene” og ”gutteaktivitetene” opp i mot individenes ønske om å få bekreftet sin identitet som medlem av en kjønnet gruppe. Det er nettopp det som er problemet, og tidsaspektet klarer ikke å beseire symboleffekten av programmet.

Nettopp ved at skolen velger ut de aktivitetene de gjør, og presenterer dem slik de gjør, er at skolen signaliserer at den kjønningen som eksisterer av disse aktivitetene stemmer, at det er noe som er riktig og naturlig. Skolen som normformidler er en enorm premissleverandør for de holdningene vi sitter igjen med resten av livet – da kan ikke skolen være med på å kjønne aktiviteter og interesser på denne måten, det frarøver barna muligheten til å velge dette selv.

Det er heller ingen nedvurdering av de ”jentete aktivitetene”. Det er like ille at guttene fordeles til ”guttete aktiviteter”. Problemet i skjevheten i oppmerksomhet ligger i dels i variasjonene, jentenes aktiviteter er langt mindre varierte. Dels ligger problemet i hvor stillesittende de ”jentete aktivitetene” er. Stort sett så innebærer de jo å sitte på rompa på/ved en pult. Guttene derimot skal oppfordres til å springe rundt, har mer varierte aktiviteter, og fremstilles attpåtil med mer positiv ordlyd i teksten. Det er ikke noe som tilsier at det å lage såpe eller penaler er en mer jentete aktivitet enn det å sitte med spill på en PC, eller at det å se en film er mer guttete enn det å lage armbånd. Ikke før vi forteller barna at det er slik. Det er det vi gjør med denne typen opplegg som dette.

Dette er nettopp også det som er en av utfordringene til guttene i skolesystemet i dag. Når vi ser en forskjell mengden adferdsproblemer og frafall i guttenes disfavør. Nettopp fordi vi oppdrar guttene til at de skal være villbasser og at det er ”jentete” å sitte stille ved pulten å arbeide. Når forskningen i tillegg viser at vi foreldre og barnehagepersonalet behandler gutter og jenter ulikt, enten det er at gutter får forlate oppgaver halvveis for å gå ut og fremdeles få ros mens jentene må arbeide ferdig eller at vi hilser jentene med komplimenter som ”så fin du er i dag” og guttene med hilsner om hvor kule eller tøffe de er.

Dette handler ikke om å nedvurdere ”jentete” aktiviteter til fordel for ”guttete” aktiviteter – dette handler om å protestere mot at skolen kjønner aktiviteter og sementerer de allerede problematiske kjønningene vi ser i samfunnet rundt oss. Dette handler om at skolen velger nettopp kjønnstypiske aktiviteter når de skal lage kjønnede grupper. Dette handler om at de lager kjønnede grupper uten mulighet for å velge noe annet. Hvis skolen hadde valgt å legge opp til ”utypiske” kjønnede aktiviteter så hadde dette vært bedre – nettopp da kunne de vise at gutter også kan gjøre ”jenteting” og at jenter kan gjøre ”gutteting”, stikk i strid med hva samfunnet forteller dem hele tiden. Allikevel stiller jeg meg skeptisk til å lage disse kjønnede gruppene i utgangspunktet. Det er for en grunn at slike fast kjønnsinndelinger er forbudt i skolen.

Nei, Lindgren, la barna velge selv hvilke aktiviteter de vil delta på, eller la barna få oppleve nettopp ”utypiske aktiviteter” som viser dem at de også kan drive med dette. Så kanskje vi klarer å få bort den enorme kjønnssegregeringen vi ser at vokser frem hos barna våre i dag.

_{Dette debattinnlegget har ikke blitt publisert, men er et svar på et debattinnlegg som ble trykket i Dagbladet 01.09.2016 under tittelen «Barn liker å få bekreftet kjønnsidentiteten sin«.}