Skuffende av Arbeiderpartiet og Giske

Trond Giske sår tvil om en arbeiderpartiregjering vil gjøre noe med KRLE-faget og sier at det er om faget fører til mindre kristendomsundervisning som eventuelt vil føre til et ønske om å endre faget. Dette er bak mål, av flere grunner.

Trond Giske uttaler seg til Vårt Land 19.09 om KRLE-faget og Høyres skremmebilde til KrF om en endring av faget om det blir en venstresideregjering – at han nå i enda større grad enn tidligere svekker Arbeiderpartiets opprinnelige engasjement i saken og vektlegger faktorer som verken måles eller kan måles er faglig bak mål. Tidligere har det bare vært Jonas Gahr Støre som har vært grunnen til tvil i denne saken mens grunnfjellet og resten av partiet enten ikke har uttalt seg om KRLE-faget eller krevd at endringen skulle bli reversert. Denne posisjonen er nå dessverre enda mer satt i tvil. At Trond Giske nå hevder at det er hvor mange som får fritak fra faget som er målestokken på om faget skal endres sementerer dette i enda større grad.

Årsaken til dette er at dagens lovverk, da særlig opplæringslovens §2-3a ”fritaksparagrafen”, ikke tillater at man kan få fritak fra et fag. Det er rett og slett ikke mulig for foreldrene å velge dette faget bort for barna sine. Det er heller ikke mulig å frita barna for de temaene i fag man tenker er problematiske ut i fra ens egen eller barnets filosofiske eller religiøse overbevisning. Trond Giske og Arbeiderpartiet hevder altså at en ikke-eksisterende faktor skal være det som er utløsende for at partiet skal endret KRLE-faget. Når vi i tillegg vet at det ikke foregår noen innsamling av informasjon om hvem som søker om fritak fra enkeltelementer eller metoder, og at det ikke foregår noen innsamling av informasjon om hvor mange som får dette innvilget så skjønner man fort at dette er spill for galleriet av Arbeiderpartiet.

Det har ikke vært nevneverdig med forskning på faget i større skala siden evalueringen av faget skjedde i 2002. Det var mens faget fremdeles het KRL. Det var heller ingen nyere evaluering som lå til grunn for fagendringen når faget skiftet navn fra RLE til KRLE. Vi vet rett og slett ikke særlig om faget, verken hvordan det praktiseres ute i klasserommene, hvordan prosentfordelingen i praksis er, eller hvor mange som ber om fritak fra hele faget (som de ikke kan få innvilget) eller enkeltdeler av faget (som de kan få innvilget så lenge de aksepterer at det gis alternativ undervisning i det samme temaet, det er metodefrihet – ikke kunnskapsfrihet i norsk skole).

Arbeiderpartiet ønsker å måle noe som ikke kan måles, vektlegge noe de ikke vet noe om, og basere politikken på forskning som ikke eksisterer og som de selv sa nei til når de satt i regjering. Dette lukter reversering av tidligere standpunkter og et svik mot elevene – elever som da ikke vil få den kunnskapen de trenger i vårt mangfoldige samfunn. Lærere trenger å ha tid til å undervise om alle de forskjellige religionene og temaene som er en del av faget – med en tidsfordeling basert på elevenes behov og at alle elementene i faget skal få god nok tid innenfor fagets rammer. Det får de ikke i dag, ikke uten utstrakt sivil ulydighet fra landets KRLE-lærere. Det kan ikke Arbeiderpartiet være bekjent av.

_{Dette debattinnlegget ble publisert på Vårt Land 19.09.2016 under tittelen «Skuffende av Arbeiderpartiet og Giske«.}