Det er 185 gudstjenester i året på Voss

Det var 185 gudstjenester i Voss kommune i 2015 – 172 av dem er ikke organisert for å passe inn i åpningstiden til skole og barnehage. Det burde med andre ord være mulig for barna på Voss å komme seg til gudstjeneste uten skolegudstjeneste.

Rektorene på Voss fortjener honnør for å ha tatt et valg de visste ville skape stort oppstyr og stort press på dem. Dette visste de at kom til å gi høy temperatur og allikevel tok de det valget de følte at de måtte ta. Selv om det ikke er gitt at rektorene og jeg er enige i hvorfor skolegudstjenestene må kuttes ut.

Allikevel er dette viktig – skolegudstjenester er et problem i den norske skolen, noe vi burde legge bak oss. Skolen er stedet hvor vi alle skal sende våre barn. Hvor de skal få kunnskap, danning og finne fellesskap. Da må skolen som institusjon sørge for at den er åpen, for alle, ikke bare de som tilhører majoriteten. Dette gjelder uansett om det er snakk om livssynsminoriteter, seksuelle minoriteter, etniske minoriteter eller andre grupper som skiller seg ut i skolen. Dette er viktig fordi skolen er en institusjon som skal være for alle elevene og som skal sørge for at vi blir gode samfunnsborgere. Da må vi oppleve inkludering, ikke stigmatisering, om vi tilhører en eller annen utgruppe. Dette krever på livssynsområdet at skolen er fri for forkynnelse. Skolen skal ikke fremme en religion eller et livssyn foran andre religioner og livssyn – skolen skal være livssynsnøytral.

Det er ingen tvil om at skolegudstjenester er forkynnelse – det var enighet om dette i bispekollegiet når de nå hadde bispemøte i Bodø i oktober. Ikke at det var noe nytt, det har vi jo visst hele tiden. Skolegudstjenester vil derfor i sin natur være å delta i religionsutøvelse i skoletiden – i en religion et økende antall av elevene ikke bekjenner seg til, uansett om de tilhører kristne mindretallsgrupper, ikke tilhører noe livssynssamfunn, er medlemmer i Human-Etisk Forbund, eller de tilhører andre trossamfunn eller livssynssamfunn. Jeg tror de fleste ”statskirkekristne” hadde vært betenkelige til å la arvingene delta i ritualene til andre religioner enn sin egen, så hvorfor skal ”vi andre” akseptere dette?

Vossinger er flinke kirkegjengere, faktisk litt bedre enn landsgjennomsnittet for folkekirkemedlemmer. De 12 351 medlemmene av Folkekirken som bor i Voss kommune besøker kirkene i kommunen 20 391 ganger i løpet av året, i hvert fall om vi har 2015 som utgangspunkt. Dette tilsier at hvert medlem på Voss besøker kirken 1,6 ganger per år, hele 0,1 mer enn landsgjennomsnittet. Det var attpåtil 6 gudstjenester på selve julaften for å sørge for at de som ville høre juleevangeliet i kirken skulle få en mulighet til det.

Det er her løsningen ligger. Vi må la skole være skole og kirke være kirke. Dette innebærer at de av oss som ønsker at barna våre skal få oppleve gudstjenester tar de med oss i kirken – på fritiden, i kirkens vanlige åpningstid eller i julen. Så skal vi lærerne sørge for at elevene får kunnskaper både om egen kultur, om kristendommen, og om andre religioner.

_{Dette debattinnlegget ble trykket i Avisa Hordaland 15.11.2016 med samme tittel.}