Opplysningsvesenets fond kan ikke overlates til Kirken slik det er i dag.

Å gi Opplysningsvesenets fond til Kirken slik det er i dag ville vært en gavepakke av dimensjoner, og helt feil ut i fra prinsippet om likebehandling.

Opplysningsvesenets fond er Norges 8. største grunneier og eies i dag av Staten. Dette inkluderer store arealer i Os kommune, flere kraftprosjekter i Eidfjord, Voss, og Odda, og 900 000 dekar med skog over hele landet. I tillegg er det festetomter til hytter, andre bygninger, næringseiendommer, landbruksarealer og flere vannkraftrettigheter. Det er uenighet om hvor mye dette er verdt, men estimatene varierer fra 3,5 milliarder til 7 milliarder kroner.

Regjeringen ved Kulturminister Linda Hofstad Helleland har satt i gang undersøkelser for å finne ut hvordan staten kan gi bort fondet til Den norske kirke. Dette mener vi i Human-Etisk Forbund er feil og vi advarer mot å la kirken overta et fond har blitt bygget opp av fellesskapet. På grunn av fondets opprinnelse mener vi at fondet tilhører folket, gjennom staten. Verdiene i fondet stammer fra en tid uten religionsfrihet.

Dagens samfunn er et annet enn da fondet ble etablert. Det ville være galt om staten skulle gi folkets eiendom til Den norske kirke. Dersom dette likevel skulle skje, må staten i det minste overholde grunnlovens krav om økonomisk likebehandling av tros- og livssynssamfunn.

Gi kirken det som er kirkens, og staten det som er statens
Det er stor forskjell på eiendommene og besittelsene i fondet. Det bør derfor foretas et booppgjør. En del av eiendommene i fondet er presteboliger, bispegårder og lignende. Det er rimelig at slike eiendommer som er i kirkelig bruk overlates til Den norske kirke. De mange eiendommene som er i offentlig bruk landet rundt bør overlates til kommunen eller den offentlige virksomheten som holder til på dem, for eksempel eiendommene i tilknytning til Blindern i Oslo. Jord- og skogbrukseiendommer, elver og vannkraft og annen eiendom med avkastning mener vi at bør beholdes i statlig eie. Her har staten en unik anledning til å sikre kommunene finansiering av både til vedlikehold av kulturhistorisk verneverdige kirkebygg og til bygging av seremonilokaler som kan brukes av alle. Dette vil sikre disse viktige kulturhistoriske byggene i en tid med mer usikker finansiering.

Vi som samfunn har nå en unik mulighet til å sikre både fortidens verneverdige kirkebygg og fremtidens seremonilokaler for alle.

_{Dette debattinnlegget ble trykket i Bergens Tidende 11.07.2015 under tittelen «Folkets eiendom, ikke kirkens«.}