Hvor ble det av kompetanse-partiet Høyre?

Det er besynderlig at et parti som er så opptatt av kompetanse i skolen som Høyre er fraviker dette når det kommer til seksualitetsundervisningen. En skulle nesten tro det har noe med temaet å gjøre.

I løpet av de siste ukene har det fremkommet flere historier om skoleelevers deling av nakenbilder eller av seksuelle situasjoner. Både med og uten samtykke fra den eller de som er avbildet. Dette kommer på toppen av en situasjon hvor svært mange ungdommer rapporterer om seksuell trakassering, voldtekt og annen grenseoverskridende adferd. Dette er en situasjon som jeg tror svært få er komfortable med at skal fortsette, og det ser ut til at de fleste mener at skolen har et særlig ansvar for å rette det opp. Dette inkluderer fungerende kunnskapsminister Henrik Asheim i Aftenposten 2. oktober.

Som parti med kunnskapsministeren har vi i løpet av den siste regjeringsperioden sett et Høyre som har innført nye, tilbakevirkende, kompetansekrav for lærere, som setter et krav om 4 i matematikk for fremtidige lærere i andre fag, og som har endret lærerutdanningene til å være mastergrader for alle fremtidige lærere. Hvorvidt dette er gode reformer eller ikke er nok åpent for debatt, men det forteller allikevel noe om partiet Høyre. Det forteller om et parti som setter formell kompetanse høyt. Det ser ikke ut som dette gjelder for et viktig tema som seksualitet. Her ser det ut til at det holder med lærerutdanninger som i liten grad tar opp temaet og lærere uten formalkompetanse.

Henrik Asheim hevdet i intervjuet at de nye lærerutdanningene til dels ville bøte på denne mangelen gjennom et ”mye større fokus på seksualitet, seksuelle legninger og seksuell identitet enn det har vært før”. Jeg har lest meg gjennom regjeringens pressemelding, forskriften for rammeplanen for lærerutdanningene, og de nye nasjonale retningslinjene for grunnskolelærerutdanningene, og det er ingenting som tyder på at dette stemmer. Dette kommer i tillegg til at vi vet at dette temaet ikke er en del av pensum i nevneverdig grad i dag, at det ikke finnes kompetansegivende fag i dette temaet hos lærerutdanningene, og at dette heller ikke er en del av eksamen på lærerutdanningene.

Som forelder vil jeg nok påpeke at vi foreldre har et stort ansvar for å forberede våre barn og ungdommer, også på dette området. Det innebærer at vi må ta de ubehagelige samtalene om de mulige negative sidene ved seksualiteten – ikke bare de rosenrøde sidene ved forelskelse og kjæresterier. Slik Monica Flatabø tar opp i VG 25. september. Som lærer vil jeg påpeke at det er viktig at vi forbereder fremtidige lærere slik at de kan gi elever den undervisningen og veiledningen de har krav på, som de bør få, og som de trenger å få om vi skal snu den situasjonen vi ser i dag og som jeg beskriver i første avsnitt. Norske elever trenger en skole hvor de får en gjennomgående og alderstilpasset seksualitetsundervisning gjennom hele skoleløpet – fra de går inn i utdanningsløpet til de forlater videregående. Da må vi sørge for at dette får tilstrekkelig med ressurser, tid på timeplanen, og at elevene får lærere som har faglig trygghet og god kompetanse på også dette området.

Ingenting vil glede meg mer enn at Asheim på en god og substansiell måte kan vise meg at jeg tar feil, men foreløpig er mitt inntrykk at også de nye lærerutdanningene vil mangle den nødvendige oppmerksomheten på dette temaet. Hvor ble det av kompetanse-partiet Høyre?

_{Dette debattinnlegget ble publisert hos Dagsavisen 14.10.2017 under tittelen “Hvor ble det av kompetanse-partiet Høyre?“.}