Ikke for tradisjonens egen skyld

Tradisjoner kommer i mange varianter, noen av dem tåler tidens tann bedre enn andre. Det er viktig å huske på at tradisjoner kan være fint, men at det aldri må være for tradisjonens egen skyld vi beholder dem. Derfor bør kongehuset avvikles.

Chase Alexander Jordal slår i Bergens Tidende et slag for monarkiet som tradisjon, øyensynlig ut i fra en argumentasjon om at tradisjoner er positivt i seg selv. Ut over det ser jeg ikke andre argumenter for monarkiet enn at det er mulig for monarken å unnslippe de begrensningene som embetet gir vedkommendes menneskerettigheter ved å abdisere – en argumentasjon jeg håpet vi hadde forlatt. På tross av at jeg synes Jordal bommer i hovedkonklusjonen sin, så vil jeg i hvert fall gi han rett i noen av konklusjonene underveis.

Jordal har helt rett i at en folkeavstemning om monarkiets fremtid i dag ville gitt et svar som Jordal ville vært mer fornøyd med enn jeg ville vært. Monarkiet hadde nok eksistert selv etter en folkeavstemning, om dagens meningsmålinger legges til grunn. Det forandrer ikke på det faktum at monarkiet som fenomen er demokratisk, menneskerettslig, og prinsipielt galt, og vi derfor må jobbe for at ordningen avvikles. Problemene er særlig knyttet til det som August Simonsen påpekte 7. januar .

Det stemmer nok også at den liberale høyresiden og den mindre konservative delen av venstresiden ikke helt forstår tradisjoner, i hvert fall så lenge det er tradisjoner som ikke lenger gir mening å opprettholde. Her er det et vesentlig poeng som det ikke ser ut til at Jordal oppfatter, først og fremst at tradisjoner må tilføre noe positivt for at det skal være verdt å beholde dem. De må bidra med noe, og være i tråd med de verdiene som samfunnet ellers forfekter. Dette må ligge som et krav i bunnen når vi vurderer om tradisjoner er verdt å ta med seg videre – da følger det naturlig at det ikke er alle tradisjoner som er verdt å beholde. Jeg ser også at Jordal påpeker at tradisjoner vokser frem på forsiktig og organisk vi. Dette kan vi vanskelig påstå at gjelder for kongsmakten i Norge. Det er nok riktigere å si at den vokser frem gjennom blod, vold, og teologiske argumenter i kamper mellom stormenn, og i kamper med stormenn og geistlige på begge sider. Det er ingenting rolig, forsiktig, eller organisk over denne fremveksten. Det er heller ingenting som tilsier at en avvikling av monarkiet på noen måte vil ramme vårt samfunn, våre verdier, eller vår kultur. Derimot så kan det styrke respekten for menneskerettighetene og likebehandlingen av alle borgerne i landet, som nettopp er blant våre grunnleggende verdier. Det bør også påpekes at Simonsen har rett i at kongen som person er beskyttet mot straffeforfølgelse i grunnloven. Dette bekreftet Jusprofessor Carl Fleischer etter at kongen ble tatt i radarkontroll i 2002 . Selv om også han påpekte at dette var gammeldags og antagelig ikke lenger hensiktsmessig så kan jeg ikke se at grunnlovens §5 har blitt nevneverdig forandret siden da.

Selv om jeg tror at monarkiet ville vunnet frem i en folkeavstemning så er det nødvendig at vi håndterer spørsmålet om hva vi skulle gjort uten monarkiet på en god måte. Det ville vært nødvendig at det ble foretatt en utredning som sa noe om de forskjellige alternativene vi ville hatt om vi gikk bort i fra monarkiet. Å ta en slik sleivete variant som Jordal gjør i sin tekst, hvor han forteller om partiet med en oppslutning på 4,4% som forhandler seg vei til presidentembetet er ikke å gjøre disse vurderingene med respekt. Å skulle forutsette at Kristelig Folkeparti for alltid ville sitte med statsoverhodet slik situasjonen ville blitt om Jordal sitt scenario vant frem, det tror jeg ikke gagner diskusjonen overhodet.

Jeg vet ikke om vi ville hatt en president eller hvem som i så fall ville blitt president om monarkiet ble avviklet, men jeg er helt sikker på at å følge tradisjoner bare fordi de er tradisjoner er skadelig på mange måter og i mange tilfeller. La oss hegne om våre verdier, om menneskerettigheter og likebehandling, også for de individene i befolkningen som tilhører det vi i dag kaller kongehuset.

_{Dette debattinnlegget ble sendt inn til Bergens Tidende som et svar til Chase Alexander Jordals innlegg om monarkidebatten i januar 2018. Dette var igjen et svar til August Simonsens innlegg om samme tema. Mitt innlegg ble refusert og publiseres derfor bare her.}