Det er problematisk når de som etter ekteskapsloven har vigselsrett ber seg fritatt på grunn av en av gruppene de må gjennomføre vigsler for. Det sender uheldige signaler om mangel på likeverd.
4. januar slår lederen i Bergens Tidende fast at det er viktig at politikere som ikke ønsker å være vigslere skal kunne slippe å være det. Det er ikke nødvendigvis en uproblematisk inngang til problemstillingen. Når ordførere, varaordførere, og andre mer eller mindre tilfeldige folkevalgte og kommuneansatte skal gjennomføre vigsler i kommunene så er det viktig at kommunene har et videre perspektiv på rollen de er tildelt enn deres egne private og politiske meninger om vigsler. Særlig gjelder dette for de gruppene som etter ekteskapsloven er tildelt automatisk vigselsrett – ordfører og varaordfører.
Når kommunene nå har overtatt oppgaven med å sørge for borgerlige vigsler så skaper dette noen utfordringer. Utfordringer som var relativt lette å påpeke før ordningen ble innført. Blant annet har Human-Etisk Forbund pekt på at det ikke er noen form for kompetansekrav til de som skal gjennomføre disse seremoniene – dette kan medføre store kvalitetsmessige forskjeller på seremoniene rundt omkring i landet. I tillegg har både Dagen og Rogalands Avis luftet problemstillinger knyttet til eksisterende arbeidsmengde og ordførere som ikke har villet vigsle likekjønnede. Når Dagen og Bergens Tidende nå trekker frem enkelte lokalpolitikere i Hordaland som ikke ønsker å gjennomføre vigsler så er det tydelig at det er sistnevnte grunn som er årsaken til dette.
Når kommunen skal velge personer utover ordfører og varaordfører som skal stå for de offentlige vigslene så mener jeg som Bergens Tidende og Bergen kommune at det er viktig at vi velger de politikerne som er motiverte for oppgaven og som vil gjennomføre den med glede. Det er da viktig at disse kan gjennomføre vigsler for alle byens innbyggere, også for de likekjønnede brudeparene. Det er derimot mer problematisk at varaordførere og ordførere som Atle Dåvøy i Øygarden ikke ønsker å gjennomføre vigsler når de etter ekteskapsloven har dette som en del av jobben sin som folkevalgte politikere. Dette sender et signal til den skeive delen av befolkningen om at deres ekteskap og deres kjærlighet ikke er likeverdige med ekteskapene til og kjærligheten blant den heterofile delen av befolkningen. Det er likevel bedre, og mindre diskriminerende, om ordførere og varaordførere velger å si fra seg alle vigsler enn om de prøver seg på å bare skulle gjennomføre ulikekjønnede ekteskapsinngåelser – det er det dessverre flere ordførere på Sørlandet som har ytret ønske om3.
Når man gjennomfører vigsler for kommunen er det ikke som privatperson en gjennomfører vigslene. Det spiller ingen rolle om en som privatperson er motstandere av ekteskapsinngåelser generelt, ekteskapsinngåelser utenfor kirken, eller ekteskapsinngåelser mellom mennesker av samme kjønn, forskjellig tro, eller ulik etnisk opprinnelse. Det som betyr noe er at en er blitt folkevalgt, og at folkevalgte i denne rollen fått tildelt en juridisk og ikke-skadelig oppgave. Det er med andre ord rollefiguren «ordføreren» eller «varaordføreren» som gjennomfører oppgaven. Dette er ordføreren i Grimstad kommune, Kjetil Glimsdal, helt tydelig på i Rogalands Avis3. Han bør vite hva han snakker om, han som har både vigselsrett i kirken som prest og i det offentlige som ordfører. I kommunen vil han gjennomføre likekjønnede ekteskap selv om han som prest er motstander av at dette skal skje i kirken.
Det er viktig at kommunene utarbeider gode opplæringsopplegg for vigslerne sine slik at brudeparene opplever en god vigsel uansett hvor i landet de er og uansett hvilken vigsler de tilfeldigvis får tildelt. Særlig viktig er dette når Stortinget ikke har valgt å sette noen kompetansekrav. Det er allikevel minst like viktig at kommunene, særlig på små steder, har en reflektert holdning til hvilke signaler de sender ut til befolkningen sin. En ordfører eller varaordfører som ikke vil gjennomføre vigsler fordi vedkommende vil unngå å gjøre likekjønnede vigsler sender et feil signal.
Dette debattinnlegget ble trykket i Bergens Tidende 05.01.2018 under tittelen «Ordførerne må gjøre jobben sin«.
Christian Lomsdalen er ph.d-stipendiat ved Universitetet i Bergen etter mange år i den videregående skolen som lektor. Ved siden av dette lager han podkast og leder Human-Etisk Forbund. Du finner han også på podkastene Tanketrigger, Frokostkaffen, og PedsexPod. Han er førstegenerasjons bergenser, far og bonusfar til fire, og alltid engasjert. Ateist, feminist og humanist.