Om Jesus var Guds sønn er et trosspørsmål

Det er interessant å lese at jeg har stilt spørsmålstegn ved om Jesus er en historisk person eller ikke. All den tid jeg ikke har gjort det.

Geir Martin Økland svarer meg i Sunnhordland 28. mars på et innlegg jeg skrev 22. november i samme avis. I svaret er det litt uklart hva han mener er historiske fakta og hva som er grunnlaget for hans tro. Det er likevel nødvendig for meg å avklare enkelte elementer i svaret hans. Det er ingen tvil om at det er mennesker, også forskere i religionsvitenskap som stiller spørsmålstegn med hvorvidt det har levd en Jesus-person slik vi kan lese om i Bibelen. Jeg anser spørsmålet som meningsløst, men i den sammenhengen jeg svarte 22. november er det faktisk irrelevant hvorvidt jeg selv tror at Jesus har levd eller ikke. Som religionslærer så skal jeg gå gjennom grunnlaget for religionene, også kristendommen. En av de tingene som religionen lærer er at det var en mann som het Jesus som virket i Palestina for cirka 2000 år siden. Om jeg skulle ha ment noe annet så ville ikke det vært relevant for undervisningen.

Ellers er det verdt å bemerke at Jesus nok ikke står i en særstilling historisk sett. Ikke sammenlignet med verken Julius Cæsar eller Napoleon Bonaparte som Økland selv trekker frem. Sammenlignet med ordinære fattige mennesker i Romerrikets utkant står Jesus derimot i en særstilling, de fleste ble aldri omtalt noe sted. Kroningen av Napoleon Bonaparte til keiser alene førte til flere kilder enn Jesus fikk totalt sett. Noe som ikke var spesielt underlig all den tid Napoleon var verdens mektigste mann og Jesus levde i en historisk utkant. Det samme gjaldt for Julius Cæsar som vi har biografiske og arkeologiske kilder til at har levd. Han var vesentlig bedre dekket historisk sett enn hva Økland fremlegger det som i sitt innlegg.

Geir Martin Økland trekker frem noen kilder som bekrefter at det var en profet/opprører/mann som het Jesus og som skapte seg en tilhengerskare. Kildene er historikerne Josefus og Tacitus, jødisk Talmud, og Bibelen. Det er problematiske sider ved alle disse kildene ut i fra et historisk perspektiv. Blant annet ser vi at Tacitus aldri bekrefter at Jesus levde – han formidler at de som ble forfulgt av Nero tilba en figur de kalte Kristus, som hadde blitt henrettet av Pontius Pilatus. Det er bare en videreformidling av det de kristne selv trodde på.

Således sitter man igjen med Talmud, Bibelen selv, og de korte linjene vi finner i Josefus sine historieverker. Bibelens fortellinger er vanskelig å bruke som historiske kilder da det mytiske og det historiske er blandet sammen i for stor grad. Dette reduserer bibelens verdi som en historisk kilde. Det er også vanskelig å ta referansene i Talmud for god fisk all den tid forskningen på området, jamfør professor Peter Schäfer ved Princeton university, tyder på at disse avsnittene har blitt lagt til flere århundrer etter at Jesus levde.

Josefus derimot er en relativt god kilde til at Jesus har levd og bekrefter også at han ble dømt og drept. Den kilden kan derimot ikke bli brukt til å bekrefte at Jesus sto opp fra dødsriket. Som Økland selv skriver så bekrefter Josefus at disiplene trodde at Jesus hadde gjenoppstått, det er ikke en bekreftelse på at Jesus gjenoppsto. Det at disse menneskene trodde på at Jesus hadde gjenoppstått og var Guds sønn er ikke en bekreftelse på at han var det. Det er heller ikke mulig å bruke martyrdøden og villigheten til disiplene og senere kristne til å gå i døden som bevis på at gjenoppstandelsen har. Det blir et rent trosspørsmål og en påstand som ikke kan bevises. Mennesker har gått i døden for mye forskjellig opp gjennom historien, å skulle bruke dette som bekreftelse på sannhetsgehalten i årsakene til at de gikk i døden blir dermed svært tvilsomt.

Resten av påstandene til Økland blir det vanskelig for meg å svare på. At mennesker tror på Jesus, har trodd på Jesus, og har brukt hans antatte fødselsår som startdato for vår kalender er ikke beviser på at han er Guds sønn. Det er beviser for at vi lever i en kultur hvor mange tradisjonelt sett har trodd at han var Guds sønn. I dag er det mindre utbredt kan vi lese i stort sett alle landets aviser etter at Norsk Monitor nå har kommet i en ny utgave. Hvor 34% oppgir at de tror på Gud.

Som lærer i religion skal jeg formidle de forskjellige sidene ved religionene og hva de tror på. Det innebærer at jeg skal formidle at kristne blant annet tror på det som Økland kommer med, blant annet at de kristne tror at nøkkelen til frelse er troen på Jesus som verdens frelser. Jobben som lærer i religion innebærer ikke å overbevise elevene om sannhetsgestalten i de forskjellige religionenes påstander.

_{Dette debattinnlegget ble trykket i Sunnhordland 13.04.2018 med samme tittel.}