Å påstå at Jesus var Guds sønn er en ekstraordinær påstand

Bibelen blander myter og historiske fakta, og kan ikke brukes som bevis på at Jesus var Guds sønn. Det er et trosspørsmål og en slik bevisføring blir sirkelargumentasjon.

Hermod Kirkeli påstår i Sunnhordland avis 9. mai at det er det å ikke tro på Jesus som Guds sønn som er et trosspørsmål. Ikke det motsatte. Da vil jeg minne Kirkeli på at det er den som kommer med den ekstraordinære påstanden som må bevise den ekstraordinære påstanden. Ikke de som mener noe annet.

Å påstå at noen er en gud eller sønn av en bestemt gud er et typisk eksempel på en ekstraordinær påstand. Det er noe som ikke egentlig skal kunne skje, selv om en forutsetter at det faktisk finnes guder, enten i entall eller flertall. Her er det ingen forskjell på tiden rundt da Jesus skal ha blitt født og nå. Verken mirakler av forskjellig slag som vi finner i bibelen, inkludert det å være Guds sønn, stå opp fra de døde, eller gå på vannet. Da er det opp til de som ønsker å bevise denne påstanden å bevise den, ikke til oss andre å motbevise den. Dette er grunnleggende vitenskapelige prosesser som må ligge til grunn for søken etter fakta. Uavhengig av tema.

Om en da skal prøve å bevise denne ekstraordinære påstanden gjennom å referere til boken som fremmer denne påstanden, da sier det seg selv at vi står igjen med et sirkelargument, særlig når det ikke er noe ut over denne boken som beviser påstanden. Dette blir ikke styrket gjennom å henvise til at noen gikk i døden for det de trodde på. Mange forskjellige mennesker knyttet til mange forskjellige religioner, ideologier og kampsaker har gått i døden for det de har trodd på opp gjennom tidene. Det at noen velger døden fremfor å gå i mot det de tidligere har sagt verken bekrefter eller avkrefter det de påstår.

Den samme formen for argumenter kommer Rolfsnes og Kirkeli med i nok et innlegg den 28. mai, hvor de igjen forsøker å bruke Bibelen som argumentasjon for hvorfor Bibelen er korrekt. Her trekkes frem mangelen på tilsvar som et argument for at bibelens historier må være korrekte. Dette blir igjen sirkelargumentasjon. Det er ikke slik at selv om man ikke finner andre grunner til at noen skulle ha stått opp fra de døde, så må de ha stått opp fra de døde. Det grunnleggende må være at de som ønsker å bevise de bibelske påstandene gjør dette. Da er ikke mangel på motskriverier fra samme tid et argument. Hvorfor skulle noen ha skrevet et motsvar til vidløftige påstander fra det som var en marginal jødisk sekt i verdens utkant?

Det er heller ikke slik at jeg prøver å bevise at Jesus ikke var Guds sønn eller at Gud ikke eksisterer gjennom å referere til hvor få som tror på Gud i dag. Det kan det heller ikke tyde på ut i fra sammenhengen dette sto i teksten jeg hadde på trykk i Sunnhordland 13. april. Derimot sier jeg at grunnen til at Jesus danner grunnlaget for vår tidsregning er at mange tidligere trodde på det kristendommen forteller. Denne historiske troen på dette kan heller ikke brukes som et bevis på at Jesus var Guds sønn eller at Gud i det hele tatt eksisterer. Det har ingen sammenheng.

At noen tror er ikke bevis på at det de tror på stemmer. Det ville heller ikke forandret på det faktum at Bibelen blander mytisk og historisk materiale på en måte som reduserer dens verdi som historisk kilde. Da blir det å velge å tro på at Jesus var Guds sønn et trosspørsmål.

_{Dette debattinnlegget ble trykket i Sunnhordland 01.06.2018.}