Hva er alternativet?

Når Rolf Kjøde langer ut mot Pride og anerkjennelsen av at mennesker har forskjellige seksuelle orienteringer og kjønnsidentiteter så dukker det bare opp et spørsmål hos meg – Hva er alternativet til å la folk leve sine liv i ærlighet til og i tråd med sin egen identitet?

Kjøde siterer Foreningen FRI sine utsagn om at de er en organisasjon for de som bryter med samfunnets normer for kjønn og seksualitet, og at de anerkjenner at seksuell identitet og kjønnsidentitet er to forskjellige ting. Han trekker også frem at det er et problem at mennesker selv anerkjenner egen kjønnsidentitet og lever i tråd med den, selv velger hvordan de vil praktisere sin seksualitet, og selv velger om de skal få barn. Men hva er alternativet til dette, Kjøde?

Er tanken at vi skal gjeninnføre konkubinatparagrafen (straffelovens §379) og igjen gjøre det straffbart å være samboere? Skal vi gjeninnføre sodomiparagrafen (straffelovens §213) slik at det igjen blir forbudt for menn å ha sex med menn? Må denne loven oppdateres slik at den også forbyr «lesbisk praksis»? Skal vi forkaste prinsippene fra de Castbergske barnelovene og kanskje forby det å få barn utenfor ekteskap? Skal vi forby utroskap eller sex utenfor ekteskap? Kanskje det også er nødvendig å forby skilsmisse, slik at vi kan sørge for stabile ekteskap for alle par? Skal vi annullere alle de likekjønnede ekteskapene som er blitt inngått?

Rolf Kjøde trekker også frem at det er barns primære rettighet å kjenne til sitt opphav, og at noe annet er å ofre dette på frihetens alter, men hva betyr dette i praksis? Skal vi fjerne adopsjon som mulighet i det norske samfunnet? Hva med muligheten til bli fosterbarn? Eller skal vi gjøre det straffbart å bli gravid med en person du ikke kjenner identiteten til? Hva med alle de heterofile ekteparene som i dag får hjelp til å bli gravide gjennom sæddonasjon, skal de bli nektet det? Disse barna blir jo også frarøvet muligheten til å høre til sitt biologiske opphav. For selv det å ha kjent donor forandrer ikke på at også disse barna vokser opp i hjem uten halvparten av sitt biologiske opphav. Eller skal vi «bare» innføre diskriminering med basis i seksuell orientering for å få hjelp til å bli gravid? For dette går jo ikke på om de det gjelder kan bli gravide ved naturmetoden eller ikke, for det har de jo stort sett problemer med. Uansett partnerens kjønn.

Som ateist, humanist, skeiv, og feminist så tilhører nok ikke jeg den gruppen mennesker som Rolf Kjøde primært sett henvender seg til. Jeg mener det er et gode at vi i dag i større grad kan leve som den vi er og sammen med den eller de vi vil, i relasjoner som baserer seg på gjensidig enighet om rammene for relasjonen, og at vi kan leve åpent og være ærlig med oss selv og andre. Det er et gode at vi kan velge noe annet enn det heteronormative kristne ekteskapet (som historisk sett i liten grad har vært valgfritt og selvbestemt), og at vi som samfunn jobber for mer åpenhet og respekt for de som bryter med Kjødes forventninger. At han ikke liker å kjøre bybane og buss fordi de viser støtte til en gruppe i samfunnet som har vært offer for massiv diskriminering, fordømmelse, og forfølgelse i flere hundre år blir for urimelig til at det er verdt å bruke mye tid på. Hvorfor det av og til forekommer at kapteinsbind og cornerflagg kommer med regnbuer bør derimot forklares. Idretten har vært en homonegativ bastion i vårt samfunn og det er svært få åpne homofile blant (mannlige) toppidrettsutøvere, og jeg tviler på at en ikke-heterofil seksuell orientering gjør en dårligere i idrett. Derfor er det særlig viktig at idretten viser at det er rom for alle i idretten, også de skeive. Dette burde Kjøde være klar over.

Det som gjør meg litt bekymret når jeg leser Rolf Kjødes kommentar er likevel – hva signaliserer dette til de skeive studentene på Kjødes egen institusjon? Han undertegner teksten i Dagen 16. juni som leder for «strategisk utvikling» ved NLA Høgskolen, hva formidler dette til studentene og om høgskolen? Er dette noe NLA Høgskolen kan stå inne for?

Så lenge vi respekterer hverandres grenser, respekterer de avtaler vi inngår med hverandre, og har omsorg for hverandre så må vi få leve i ærlighet med oss selv og vi må kunne gjøre dette i åpenhet. Dette må vi kunne gjøre enten vi vil leve alene, med en fast person, med flere personer, eller i relasjoner av forskjellig varighet. I frihet fra skam.

Så, hva er alternativet til å anerkjenne forskjellige kjønnsidentiteter, seksuelle orienteringer, og relasjonsvarianter? Hva er alternativet til at de gjør dette i åpenhet? Hvor langt vil du gå, Kjøde?

_{Dette debattinnlegget ble trykket i Dagen 19.06.2018 under tittelen «Hva er alternativet?«. Den er et svar på Rolf Kjødes tekst i samme avis fra 16. juni.}