Det er irrelevant for skolen om Gud eksisterer

Norsk skole skal ikke fremme et ateistisk verdensbilde, men heller ikke et gudebasert.

Biskop Halvor Nordhaug går i Bergens Tidende 18. august imot mitt innlegg 14. august om håndhilsesaken og kaller mitt forsøk på et helhetlig perspektiv på tilpasning til religiøse særinteresser for å sammenligne likt og ulikt.

Mot bedre vitende ser det ut til at Nordhaug hevder at jeg synes det er problematisk at biskopen kommer på besøk til skoler for å fortelle om sin kirke og kristendommen. Det jeg derimot argumenterte mot i mitt debattinnlegg, var tradisjonen med biskoper som kommer på visitas til sine sokn og menigheter, også gjør visitas på de lokale skolene. I gamle dager, når kirken hadde ansvar for kristendomsopplæringen i skolen, var dette naturlig. Som en del av biskopenes tilsynsplikt i menigheten.

Om dette er vanlig i Bjørgvin, vet jeg ikke, men for en som abonnerer på alle nyheter om skolegudstjenester, så er det tydelig at dette fremdeles er et fenomen rundt omkring i Norge, ifølge Vårt Land . Biskopen må derimot gjerne komme på besøk i mine KRLE- eller religionstimer.

Biskop Nordhaug hevder i sitt innlegg at skolegudstjenester eller andakter i friminuttene er fellesskapsbyggende. Dette er en svært problematisk påstand. Særlig fordi dette dreier seg om svært ulike ting. Det er viktig å poengtere, slik jeg gjorde i avisen Dagen 14. mars , at elev-initiert religiøst engasjement og aktivitet i fritiden, også fritiden på skolen, er positivt og noe noe som skolen skal tenke seg nøye gjennom før de legger hindringer i veien for.

Når det kommer skolegudstjenester, er det vanskelig å kalle det fellesskapsbyggende når en deler opp elevmassen etter villighet til å delta på religiøs aktivitet i skoletiden. Som en lærd mann burde han burde ha forståelse for at når skolen initierer en religiøs aktivitet utelukkende fra et bestemt trossamfunn, så er dette en normering av dette trossamfunnet som «det riktige trossamfunnet».

Biskopen har selv uttalt at det ville være problematisk for ham om hans barn måtte være med på religiøse ritualer fra andre tros- og livssynssamfunn. Dette er ikke med på å legge grunnlag for det livssynsåpne samfunn.

Den norske skolen skal være en fellesskole for alle elevene, uavhengig av foreldrenes opphav, kultur og religiøse tilhørighet og praksis. Da kan skolen verken fremme et ateistisk eller et teistisk verdensbilde. Det er rett og slett ikke relevant for skolens virksomhet om Gud eller andre guder finnes eller ikke. Ei heller i religionsfagene i skolen, for skolen skal tilnærme seg dette på en objektiv, kritisk og pluralistisk måte, ikke med et utgangspunkt om at et tros- eller livssynssamfunn har rett.

Så må skolen være åpen for at elevene selv initierer religiøs aktivitet i friminuttene og at det skal være gode rom for dette, så lenge det ikke går ut over de andre elevene. Nettopp dette skaper en god fellesskap med god plass til alle elevene, uavhengig av trospraksis. Livssynsnøytrale offentlige institusjoner skaper gode rammer og muligheter for det livssynsåpne samfunn.

_{Dette debattinnlegget ble trykket i Bergens Tidende 20.08.2018 under tittelen «Det er irrelevant for skolen om Gud eksisterer«. Innlegget er et svar på Nordhaugs innlegg fra 19.08 som var et svar på mitt innlegg 14.08. Du finner det her.}