Fins det politisk vilje til å skape et bedre religionsfag?

For KRLE-faget sin del står vi nå foran et veiskille, skal vi få et ordinært og profesjonsstyrt fag eller skal vi fortsette med et politisk og ekstraordinært fag som i dag?

Politisk spill, krisestemninger og hestehandler kan gi underlige resultater. Det ser vi i lovverket og særlig når det gjelder norsk skole. Dette kan vi med letthet finne i KRLE-faget i grunnskolen, et fag som skal være felles, samlende, og helt ordinært, men som på alle måter er et ekstraordinært fag.

Faget er det eneste med en egen lovparagraf (Opplæringslovens §2-4) og det eneste faget hvor det er en fastsatt tidsandel som skal gå til ett av temaene i faget. Det er også det eneste faget som har en historie som knyttet det tett opp til en annen statlig institusjon og som tidligere hadde en annen tilsynsmyndighet enn resten av skolen. Opplæringslovens postulat om at KRLE skal være et ordinært fag blir litt som når Joffrey Baratheon i Game of Thrones skriker ut at han er konge. For som Tywin Lannister sier til det: «Any man who must say, ‘I am the king’ is no true king».

Politisk innblanding
Ironisk nok så kreves det også et ekstraordinært tiltak for å bedre denne situasjonen. For en som ikke ønsker politisk innblanding i skolefagene er det i tillegg ekstra ironisk at jeg ber om politisk innblanding. Likevel er det vanskelig å komme utenom om vi skal få et religionsvitenskapelig fag i grunnskolen som er tuftet på de samme verdiene og prinsippene som ligger til grunn for det tilsvarende faget i den videregående skolen.

Forskjellene mellom KRLE- og RE-fagene, og konfliktene i KRLE-faget tar jeg opp i episode 19 av min podkast Lektor Lomsdalens innfall.

Det politiske problemet i denne sammenhengen er at det å gjøre noe med faget kristendom, religion, livssyn og etikk krever politisk vilje. En vilje som det bare ser ut til at KrF har, og da i motsatt retning. Den politiske viljen har de vist både i forbindelse med 1994-reformen og 2015-endringen. Det å omskape det ekstraordinære og konfliktfylte faget det fortsatt er i dag til et ordinært skolefag, krever politisk vilje i en helt annen retning enn hva KrF ønsker.

Implisitte premisser
For tiden foregår det en prosess i fagmiljøene hvor læreplanene i alle skolefag skal lages på nytt. Et av premissene i denne prosessen har vært at kravet om at «omtrentlig halvparten av faget skal bestå av kristendom» skal opprettholdes for den nye læreplanen. Det er også en implisitt forutsetning at fagets lovparagraf skal bestå. Innen skoleåret 2020/2021 skal disse nye læreplanene og deres innhold være klart. Da skal elementene som bygger på læreplanens overordnede del, opplæringsloven og de forutsetningene som ble gitt, være ferdige og klare til å tas i bruk.

Etter at læreplanene er lagt frem for og vedtatt av regjeringen vil det være vanskelig å gjøre noe med dem. Ikke fordi at det er så vanskelig å endre læreplaner og lover, men fordi det er uheldig om slike endringer «skjer hele tiden». Slike endringer utenom de endringene som skjer for alle fag i skolen er med på å forsterke bildet av faget som konfliktfylt og ekstraordinært. Derfor bør eventuelle endringer skje mellom nå og innen læreplanene skal tas i bruk i 2020.

I forkant finnes det altså bare et smalt tidsvindu hvor premissene for endring av religionsfaget kan legges frem mot neste reform av skolens læreplaner. Ikke fordi det er umulig å gjøre noe imellom reformer, men fordi det som regel bare skjer når man opplever kriser eller lignende.

Gi lærerne valget
Det som mest av alt skiller faget fra de andre fagene vi har i skolen er det at faget har en egen lovparagraf. Denne lovparagrafen må fjernes på ordinær måte, gjennom lovbehandling i Stortinget. Når det skjer vil faget ikke bare bli et fag som påstår at det er ordinært, det vil bli et ordinært fag, på linje med de andre.

Det andre som må til for at faget reelt sett skal bli ordinært, er at faglærerne igjen får muligheten til selv å ta de faglige valgene i faget, både når det gjelder tidsfordeling og hvor mye fokus som er nødvendig for at elevene skal lære det som kompetansemålene forutsetter at de lærer. Disse vurderingene får ikke lærerne får gjøre i dag, i motsetning til i alle andre fag.

Tidsbestemmelsen er i dag fastlagt gjennom en forskrift (læreplanen) og ligger etter føringer fra politisk hold som et premiss for de nye læreplanene som skal bli laget til faget. Læreplaner er forskrifter og krever ingen behandling i Stortinget. Selv om læreplanene ikke skal sendes til Stortinget for godkjenning kan Stortinget vedta premissene som skal legges til grunn for forskriftene. Ved å endre loven gjennom å fjerne KRLE-paragrafen og å fjerne kravet i læreplanen om tidsbruk i faget, vil man gi lærerne tilbake det faglige skjønnet de har i andre fag.

Hvem har den nødvendige politiske viljen?

_{Denne kommentaren ble trykket i Fri tanke 20.08.2018 under tittelen «Fins det politisk vilje til å skape et bedre religionsfag?«.}