Det er bra med elevengasjement, og det er viktig at skolen legger til rette for at elevene selv kan organisere aktiviteter i friminuttene. Det kan likevel ikke gå på tvers av skolemiljøet for alle elevene.
Hans Fredrik Grøvan i Kristelig Folkeparti hevder i Dagen 13.05 at jeg etterlyser mer regulering av elevstyrte aktiviteter i skoletiden. Det er på mange måter feil. Det jeg understreker i dagen 09.05 er at skolen allerede i dag har et ansvar for å regulere denne typen aktivitet. Skolen skal ivareta læringsmiljøet og det sosiale miljøet for alle elevene, og har ikke mulighet til å la elevorganiserte aktiviteter i skolen være selvregulerte.
Dette gjelder ikke minst når det kommer til tildeling av rom. Når noen elever får bruke et klasserom til en aktivitet som for eksempel en andakt så betyr det at andre elever ikke kan bruke det samme rommet. Klasserom, selv i friminutt, er en knapp ressurs på skoler. Det vet vi som jobber i skolen. De fleste av dem er i bruk mesteparten av tiden, og å skulle reservere det for en gruppe elever så betyr det stort sett at en annen gruppe elever må forlate klasserommet. Det er forventet når det kommer til undervisningssituasjonen, men ikke i friminuttet.
Det er heller ikke slik at elevstyrte aktiviteter kan gå på tvers av skolens ordensreglement, enten de ønsker servering av søtsaker i skoletiden om skolen har forbud mot det eller de ønsker å være inne i friminutt der det ellers ikke er lov. Alt dette er reguleringer som allerede er på plass i skolen, og som også må følges av skolelag av ymse slag.
Selv om Grøvan mener at kapittel 9A i Opplæringslova ikke har vært ment å begrense elevstyrte initiativer så kan ikke skolen komme bort i fra at kapittelet gir skolen et ansvar for alt det som foregår på skolen i skoletiden. Inkludert i friminuttene og inkludert elevstyrte aktiviteter. Kapittelet i loven setter strenge krav til skolens ansvar for elevenes læringsmiljø og for det sosiale miljøet på skolen. Dette innebærer også at skolen må regulere elevstyrte aktiviteter slik at aktivitetene kan skje innenfor gode rammer og på måter som ikke går ut over andre elever. Særlig viktig blir dette på små skoler der det er små miljøer og hvor det i større grad kan bli et problem at det foregår slik gruppedannelse på skolen. Så selv om Stortinget har kommet med en oppfordring om å legge til rette for elevstyrte aktiviteter i skolen så har de også vedtatt at skolene har et ansvar for det som skjer i skoletiden og for skolemiljøet.
Mitt innlegg 09.05 er ikke et angrep på elevenes mulighet til å lage aktiviteter selv i skoletiden, men et forsvar for at skolene må regulere denne typen aktiviteter ut ifra de lover og regler som gjelder for skoledriften. «Bollesaken» har vist at en del mener at slike elevstyrte aktiviteter kan foregå uten reguleringer fra skolens side. Det er feil, og det er nødvendig at dette bringes frem i lyset. Selv om konteksten er lattervekkende så betyr ikke det at lovverket som ligger til grunn forsvinner. Når både stortingsrepresentanter, redaktører og kommentatorer går hardt ut mot nødvendige reguleringer i skolen så kan det bli vanskelig for rektorer og skoler å skulle stå for at de følger norsk lov og forskrift.
Jeg heier på norske elevers engasjement og deres ønsker om å skape aktiviteter. Det må likevel foregå innenfor de rammene som kreves av Opplæringsloven, ordensreglement og hensynet til hele skolemiljøet.
Dette debattinnlegget ble trykket i Dagen 14.05.2019 under samme tittel.
Christian Lomsdalen er ph.d-stipendiat ved Universitetet i Bergen etter mange år i den videregående skolen som lektor. Ved siden av dette lager han podkast og leder Human-Etisk Forbund. Du finner han også på podkastene Tanketrigger, Frokostkaffen, og PedsexPod. Han er førstegenerasjons bergenser, far og bonusfar til fire, og alltid engasjert. Ateist, feminist og humanist.