Etisk tenkning innebærer også selvransakelse

Skolen bør være en arena for alle, og da bør også tros- og livssynssamfunn reflektere over om oppleggene vi tilbyr ut til skolene er forkynnende eller kan være forkynnende for en del.

Biskop Halvor Nordhaug svarer Human-Etisk Forbund Bergen 13. desember og mener Inge Skogheim og Mariann Øvstegård kommer med lite etiske påstander og «ubegrunnede mistanker» i sitt innlegg i samme avis 5. desember. Det er synd biskopen ikke bruker muligheten til å reflektere over om det ikke kan være slik at noen av de oppleggene som Den norske kirke har ute i skolen faktisk kan være forkynnende. Nordhaugs bevis for at opplegget «Vandring i bibelen» ikke er forkynnende er at ingen skoler har ringt til Kirken for å klage på opplegget. Da kan jeg fortelle at foreldrene ringer til oss, det har de gjort i mange år. De klager også til kommunen og til fylkesmannen.

Det er ingen tvil om at «Vandring i Bibelen» er et problematisk opplegg. Det har blitt kritisert i årevis, og om man går inn og leser på det så ser man at det har en klart forkynnende vinkling uten nevneverdig objektivitet, pluralisme, eller rom for kritisk tenkning. Det er ikke å påstå at kirkens ansatte mangler integritet eller kunnskap når man er kritisk til oppleggene de holder i skolen. Jeg forventer faktisk at de gjør jobben sin som religionspedagoger og trosopplærere. Det er også den samme grunnen til at jeg mener at opplegg i undervisningen bør utvikles av faglærerne. Det er også derfor alle besøk utenifra bør starte med en god kontekstualisering og følges av et godt og kritisk etterarbeid.

Det er heller ikke slik at den enkelte menighetspedagog eller kateket som er et problem i denne sammenhengen. Mange steder, som for eksempel i Salhus i Bergen, så har Kirken og de lokale skolene en samarbeidsplan som er såpass detaljert og med så mange møtepunkter at dette alene skaper en klar skeivfordeling i undervisningen. Det blir en kvalitativ forskjell på undervisningen i kristendom og i de andre temaene i undervisningen. Det er i strid med Opplæringsloven §2-4 om KRLE-faget. Dette var noe vi ble særlig advart mot i forbindelse med KRL-dommen i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen.

Jeg tror nok at skoler bør være svært forsiktige med hvilke lag, foreninger og organisasjoner som får tilby aktiviteter i SFO. Både fordi at dette skaper svært ulik tilgang på fritidsaktiviteter, fordi det kan være med å utfordre gratisprinsippet og tilgangen for alle, men også fordi det vil gi noen aktører særlig mulighet til å komme inn i skolen. I tillegg til dette kommer de særlige problemstillingene hvis det er snakk om religions- og livssynsaktører. Når dette nå er temaet så er jeg veldig glad for det siste spørsmålet ditt, Halvor. Du spør om «HEF totalt vil blokkere all formidling av gudstro i SFO-tiden?». Formidling av gudstro, forkynnelse, er allerede ulovlig i norsk skole. uavhengig av hva Human-Etisk Forbund, biskopen eller for den saks skyld jeg mener. Dette må følges opp av skolene. Det er ikke slik at det at vi skal ha et livssynsåpent samfunn tilsier at tros- og livssynssamfunn skal få komme inn i alle offentlige institusjoner for å tilby sine aktiviteter. De skal derimot ha stort rom til å tilby det ute i det offentlige rom, til alle de som kan tenke seg å bruke disse aktivitetene. I offentlige institusjoner derimot så skal vi legge opp til felles aktiviteter, som alle barna kan delta i og på. Uavhengig av foreldres og egen tro eller mangel på sådan.

Du kan gjerne tilby gjerne aktiviteter i det samme tidsrommet som SFO, Halvor, men ikke som en del av SFO og ikke med reklame gjennom SFO eller skole. Det klarer fotballklubben til ungene mine helt fint, da klarer Den norske kirke det også. God jul.

_{Dette debattinnlegget ble trykket i en forkortet utgave av Bergens Tidende 19.12.2019 under tittelen “Hva med litt selvransakelse, biskop Nordhaug?“.}