Vårt Land skrev 1. mai om regjeringens forslag om å tillate urnevegger og at de vil gjøre kremasjon til likeverdig med kistebegravelser. Dette er gode oppmykninger av det som i dag er en for streng lov. En gravferdslov som sårt trenger en radikal reform. Av hensyn til befolkningsmangfoldet, av plassmangel, og miljøet.
Plassmangel
Det finnes i dag flere alternativer enn de to gravferdsmetodene som er tillatte i Norge. Den mest presserende problemstillingen knyttet til gravferd er i mange kommuner og mange steder hvordan man skal få plass til de avdøde. Derfor er det innført regler som begrenser hvor lenge man skal kunne bli liggende før plassen blir tatt i bruk på nytt. På tross av dette så er det veldig plasskrevende. Over hele Norge, og verden, kommer det inn rapporter om at gravplassene er fulle. Dette skaper konflikter siden det må avsettes relativt store arealer til dette. Urnevegger kan hjelpe på dette.
Samtidig vet vi at store deler av Norge er uten reell tilgang til krematorier – noe som forsterker plassmangelen på gravlundene og gjør det vanskelig å etablere urnevegger. Da finnes det ikke alternativer til kistegravferd. Det bør også legges til at miljøhensyn ikke tilsier at kremasjon er fremtidens løsning – til det er det for miljømessig krevende å gjennomføre kremasjonen.
Kompostering
Et alternativ for plassbesparende, miljøvennlig og urban gravferd er å benytte oss av naturens egen metode, kompostering, som det finnes gode eksempler på og som nå også har blitt tillatt i en delstat i USA. Urban Death Project har vist hvordan man kan lage en plassbesparende og verdig begravelsesarena ved å bruke varm kompostering og naturens egne metoder for å la den avdøde vende tilbake til jorden. Denne jorden kan så de avdødes etterlatte velge å hente ut, ta med dit familien ønsker, og bruke til å plante nytt liv.
Som et Løvenes Konge-barn og humanist er dette noe som virkelig appellerer – gjennom at jeg i enda større grad får muligheten til å bli en del av livets sirkel. For jeg deler biskop Halvor Nordhaugs ønske om at kroppen, eller asken, skal bli en del av kretsløpet. Selv om min begrunnelse ikke er knyttet til en kristen begrunnelse slik som den Nordhaug fremfører til Vårt Land.
Radikal reform
Ved siden av kompostering så finnes det flere andre gode muligheter, blant annet såkalt kaldkremasjon. Det er heller ingen tvil om at vi fremover vil kunne oppdage andre svar på spørsmålet om hva vi skal gjøre med de avdødes kropper etter minnehøytidelighetene. Da bør vi ha en lov som ivaretar verdigheten og sikrer alle innbyggernes likebehandling. For å få det trenger vi en radikal reform av gravferdsloven, ikke flikking på det som i realiteten er detaljer.
Dette debattinnlegget ble trykket i Vårt Land 12.05.2020 og publisert på nett 13.05.2020 under tittelen «Gravferdsloven trenger radikal reform«.
Christian Lomsdalen er ph.d-stipendiat ved Universitetet i Bergen etter mange år i den videregående skolen som lektor. Ved siden av dette lager han podkast og leder Human-Etisk Forbund. Du finner han også på podkastene Tanketrigger, Frokostkaffen, og PedsexPod. Han er førstegenerasjons bergenser, far og bonusfar til fire, og alltid engasjert. Ateist, feminist og humanist.