Det er ikke rart det tar flere år med maktposisjon for å snu utviklingen når man ikke bruker de mulighetene som finnes for å gjøre det. Da nytter det ikke å vente enda lenger på en plan, som forhåpentligvis også vil inkludere Fana og Ytrebygda.
Det er godt å høre at byrådene Jaffery og Bakke er positive til å utvikle skole-, barne- og ungdomstilbudet i Bergen sør. Det er jeg glad for. Det er likevel mye ved det de skriver i Bergens Tidende 22. juni og Fanaposten 23. juni som dessverre er problematisk.
Ja, det er slik at Bergens byutvikling har vært preget av tilfeldigheter, og av manglende krav til utbyggere. Det er også slik at andre partier har sittet ved makten lenge og det er lett å skylde på dem. Samtidig, Arbeiderpartiet med venner har sittet i byrådet og hatt makten i bystyret i over en periode nå, og det har vært mange vedtak om byutvikling og klarsignal til byggestart også i denne perioden. Med gode muligheter for å sette krav til bygging av lokaler og områder tilrettelagt for ungdommer.
Bakke og Jaffery skriver at Bergen sør er kjent for gode levekår og oppvekstsvilkår. De skriver også at det er lett å glemme forskjellene innad og at ungdomsmiljøet har blitt hardere. Først og fremst er det viktig å understreke, at forskjellene innad gjør det desto viktigere at det finnes gode tilbud som alle kan være med på. Det er heller ikke slik at foreldrenes inntekt automatisk gir ungdommen flere faktiske tilbud på fritiden, med mindre de liker idrett. Vi kan ikke heller ha det som et utgangspunkt at vi lager ungdomstilbud når og fordi ungdommen blir en utfordring – vi må lage ungdomstilbud fordi ungdommene er en del av byens befolkning.
Byrådene avslutter med «Ikke minst må vi lytte til ungdommen, og la de fortelle oss hva som kan bli bedre». Det har de allerede gjort, både i avisspaltene og gjennom å vise at de egentlig ikke har noen andre tilbud. Det er ikke så kult å sitte på lekeplassen til en barneskole…
Men mens vi venter på det lovede land, så må byrådet sørge for at noe skjer her og nå. De må sørge for tilstrekkelig med støtte til driften av Zinken og de andre lokale og private initiativene, de må betale for leie av de egnede lokalene fylkeskommunen har på Nordahl Grieg VGS, de må ansette et par ungdomsarbeidere som kan sørge for gode og trygge arenaer over tid, og de må øke antall helsesøsterstillinger i skolen. Det kan legges frem som forslag til neste bystyremøte. Ettersom ingenting av dette trenger å ta tid, så får man kjøpt seg litt tid for de tiltakene som tar lenger tid; som bygging av nye skoler, ungdomsklubber, og andre aktivitetstilbud. Ungdommene er ungdommer akkurat nå. Det hjelper ikke dem at det er vedtatt at det en gang skal lages en plan. Da er de ferdig med de mest utfordrende årene sine, enten det har gått bra eller ikke. Det handler om å ri den dagen man saler. Står hesten på boks med seletøy for lenge, mistrives den. I verste fall blir den mannevond. Noen av ungdommene er allerede leie av å vente. Få fingeren ut og kom dere på hesten!
Dette debattinnlegget ble trykket i Fanaposten 26.06.2020 under tittelen “Det tar tid å snu når man ikke bruker mulighetene“.
Christian Lomsdalen er ph.d-stipendiat ved Universitetet i Bergen etter mange år i den videregående skolen som lektor. Ved siden av dette lager han podkast og leder Human-Etisk Forbund. Du finner han også på podkastene Tanketrigger, Frokostkaffen, og PedsexPod. Han er førstegenerasjons bergenser, far og bonusfar til fire, og alltid engasjert. Ateist, feminist og humanist.