Også i Bergen har borgerne behov for seremonirom.

I Bergen er det 132 ulike tros og livssynssamfunn. På tross av det har vi bare ett livssynsnøytralt seremonilokale, som ligger i sentrum på Møllendal. Ønsker man en ikke-kristelig gravferd i ute i bydelene må man ut på det private leiemarkedet for å finne egnede lokaler.

Det er viktig å huske på at selv om den kommunale gravferdsforvaltningen er outsourcet til Den norske kirke og Bergen Kirkelige Fellesråd så er det fremdeles et kommunalt ansvar. Kommunene må sikre at alle innbyggere får verdige avslutninger på livet. Dette ansvaret forsterkes av at kommunen har bygget seremonirom for Den norske kirke gjennom mange hundre år.

I Åsane bor det over 40 000 mennesker. I bydelen har vi fire, snart fem, kirker, men ingen livssynsnøytrale seremonirom som er åpne for alle innbyggerne, uavhengig av deres tro og livssyn. Det er viktig å kunne ha en gravferd i sitt eget nærmiljø. Særlig når det er unge mennesker som dør, og lokalsamfunnet er i sorg.

Nå skal det bygges en stor gravplass bak IKEA. Dette ville vært en fin anledning til å bygge et lokale som kan brukes av alle. Som Bergen kommune vet finnes det egne statlige tilskuddsordninger man kan benytte seg av for å finansiere slike bygg. Dette gir gode muligheter for å tilfredsstille de behovene innbyggerne har og som kommunen i dag ikke tilfredsstiller .

At et seremonirom er livssynsnøytralt betyr at alle kan bruke det helt uavhengig av hvilket livssyn de har, og uavhengig av om de er medlem i noe tros- og livssynssamfunn. Ingen er utestengt, men alle er inkludert. Dette er viktig når vi vet at den tros- og livssynsgruppen som vokser raskest i Norge er de som ikke er medlem noe sted.

I Møllendal har man løst det slik at man kan utsmykke det slik man ønsker etter pårørendes ønsker. Det er mulighet å henge opp både kors, buddhistiske symboler, muslimske eller ingenting i det hele tatt. Det er mange ulike ønsker å behov i befolkningen, en befolkning som blir mer og mer sekulær. Norsk Monitor er en omfattende undersøkelse som gjennomføres annethvert år siden 1985, og som gir en grundig beskrivelse av det norske samfunnet ved å kartlegge verdier, holdninger og adferd over tid. I denne studien har andelen som svarer at de tror på Gud falt gradvis fra 53 prosent ved oppstarten i 1985 til 30 prosent i 2020.

Dåpstallene gir grunn til å fastslå at denne utviklingen bare vil fortsette. For hele landet har andelen døpte av antall fødte sunket fra 55,3 prosent i 2016 til 51,4 prosent i 2019. 25 prosent av ungdommene i Bergen konfirmerer seg humanistisk. Fra 2008 og frem til 2018 har antallet døpte innenfor Bergens kommunegrenser falt fra 2047 dåpshandlinger til 1360, noe som tilsvarer et fall fra 59% til i underkant av 43%.

Vårt poeng med å vise til disse tallene er kun å understreke en utvikling innen befolkningens livssyn. Å være uten et religiøst livssyn eller å ikke være medlem av en livssynsorganisasjon er ikke det samme som å ikke ha et livssyn. Også ikke-religiøse mennesker har oppfatninger om og kan undre seg over eksistensielle spørsmål. Det er grunnleggende menneskelig. Hvor opptatt man er av slike spørsmål varierer selvsagt stort, men gjør seg ofte mer gjeldende i forbindelse med død. Alle bør ha mulighet til å ha ønsker for sin egen gravferd i tråd med eget livssyn og etterlatte bør ha mulighet til å arrangere en gravferd i tråd med livssynet til den de har mistet.

Bergen kommune har ikke vært proaktive i møte med dette økende behovet. Her har man valgt å bygge flere kirker i stedet. Både i Sædalen og på Haukås kommer det nye kirker, i en kommune som fra før har 30 kirker, eller seremonilokaler om du vil. Mange av dem med plass til mange pårørende og sørgende.

Det trengs at vi bygger for fremtiden, ved at vi bygger seremonirom som alle kan bruke helt uavhengig av hvilket livssyn avdøde hadde. Kommunen kan ikke fortsette å favorisere en del av befolkningen slik man gjør i dag.

_{Dette debattinnlegget ble trykket i Åsane Tidende 24.03.2021 under tittelen “Også bydelene i Bergen har borgerne behov for seremonirom”.}