Et steg i riktig retning for religionsfaget

Joel Ystebø kaller SV sitt programforslag om etablering av et «et felles, mangfoldig og sekulært religions- og livssynsfag i skolen» for historieløst og lite bærekraftig. Jeg kaller det et riktig steg på veien.

Det kan synes som at problemet for Joel Ystebø er dels at faget vil redusere kristendomsandelen i religions- og livssynsfaget i grunnskolen og at faget skal være sekulært. Dette er ikke uventet fra det holdet, men det bygger ikke på en kjennskap til utformingen og begrunnelsen for dagens fag i grunnskolen KRLE. Ei heller viser det god forståelse for de problemstillingene som er med dagens fag.

Årsaken til at vi har et fag i dag som i stor grad kan sies å favorisere kristendommen er ikke fordi den kristne tro angivelig har formet det norske samfunnet i så stor grad. Det er en etterlevning fra den tiden da skolen ble etablert for å sikre Den norske kirkes dåpsopplæring. Selv om dette ansvaret ble avsluttet i 1969 så har Kirkens hegemoni i faget fortsatt til den dag i dag. Dette ble gjeninnført eller videreført, alt ettersom hvordan du ser det, med Kristelig Folkepartis KRLE-endring i 2015 som formidler at omtrent halvparten av faget skal vies kristendommen. Meg bekjent finnes det ikke noe annet fag som har tilsvarende bestemmelse i sin læreplan. Derimot baserer læreplanene seg på at vi har gode faglærere som med sitt profesjonelle skjønn utarbeider en undervisning basert på de læreplanmålene som foreligger og hva som er nødvendig i sin undervisning.

Joel Ystebø fremhever videre KRLE-faget som en verdibærer, og sier befriende nok rett ut at «det er kristne verdier, ikke sekulære verdier». Da ser jeg frem til en redegjørelse for hva spesifikt som er kristne verdier, og hva som i så fall skiller disse fra henholdsvis norske verdier og sekulære verdier. Jeg minner også om at hele skolens virksomhet har ansvaret for å fomidle skolens verdigrunnlag, som jamfør opplæringsloven er:

Opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet, verdiar som òg kjem til uttrykk i ulike religionar og livssyn og som er forankra i menneskerettane.

Det er ikke slik at grunnskolens verdiformidling utelukkende er basert i KRLE-faget, og selv ikke dette faget skal ha et slik fokus som Ystebø ser ut til å ønske seg den dag i dag. Det ser vi tydelig når vi ser på fagets relevans og sentrale verdier i læreplanen.

Alle fag skal bidra til å realisere verdigrunnlaget for opplæringen. I KRLE behandles verdispørsmål på bakgrunn av kunnskap om religiøse og filosofiske tradisjoner og ideer og gjennom utforsking av slike tradisjoner og ideer. Elevene skal bli kjent med verdiene som skolen og samfunnet bygger på, og hvordan de er forankret i ulike religioner og livssyn. Dette er verdier som respekt for menneskeverdet og naturen, åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet. Faget skal bidra til å gi elevene innsikt i kristen og humanistisk arv og tradisjon og i hvordan disse har endret seg gjennom historien. Faget skal gi elevene kunnskap om menneskerettighetene og bevissthet om menneskeverdet som grunnleggende verdi, og det skal legge til rette for gjensidig respekt, toleranse og demokratisk medvirkning.

Samtidig er viktig å minne leseren, og Joel Ystebø, på at vi i videregående skole gjennom mange år har hatt et sekulært, felles, og mangfoldig fag som baserer seg på religionsvitenskapelige prinsipper, og det helt uten at verdiformidlingen i videregående skole har gått helt av skaftet. Enn så utrolig det høres ut. Dette er et fag hvor det undervises om etikk og verdier, og kunnskaper om kristendom, islam, humanisme, og andre tros- og livssynstradisjoner. Helt uten å bli verken historieløse eller mindre bærekraftige.

Slik jeg tolker SV sitt programpunkt om å etablere «et felles, mangfoldig og sekulært religions- og livssynsfag i skolen» så handler det om å korrigere noen av de feiltrinnene KrF sto for i løpet av Erna Solbergs første regjering – hvor en styrket favoriseringen av et trossamfunn og hvor dette ble ytterligere understreket ved å trekke kristendom ut av religionsbegrepet. Endringer som nær et samlet fagmiljø og nær et samlet tros- og livssynsfelleskap i Norge var i mot.

_{Dette debattinnlegget ble det dessverre ikke funnet plass til i trykket i Bergens Tidende, men var et svar til Joel Ystebø sitt innlegg fra 11.05.}