Humanisme som synes

Et Human-Etisk Forbund med over 100 000 medlemmer bør både synes mer og skape fellesskap for flere. Gjennom en klar profil som viser tydelig hva vi som humanistisk livssynssamfunn står for, hva som er våre hjertesaker og hvordan vi som fellesskap gir tilhørighet, inspirasjon og støtte i humanisters liv, kan vi bli viktigere for våre medlemmer i dag, og for enda flere fremover. I det livsnære for hver enkelt humanist, og i forsvaret for humanistiske verdier i Norge og i verden.   

Sekulære humanister i Norge har fått til mye gjennom de siste 65 årene. Det har vært en god utvikling i samfunnet hvor offentlige institusjoner i økende grad blir sekularisert og hvor overgangsritualer fra oss andre nå har fått en selvfølgelig plass i mange lokalsamfunn. Vi ser også en langt større inkludering av de blant oss som er litt annerledes enn A4-formatet, enn hva vi så tidligere. Mye er vunnet, men mye må fremdeles arbeides videre med. Vi ser også at vi aldri kan ta som en selvfølge at en kamp for våre verdier er vunnet en gang for alle.  

For å nå mange av målene forbundet har er det nødvendig med et mer utadvendt og synlig Human-Etisk Forbund. Som basert på de humanistiske verdiene fremmer en tydelig kritikk når det er nødvendig, men med vel så mye vekt på hva vi er for, som hva vi er imot. Vi må i større grad starte de toneangivende debattene i samfunnet, samtidig som vi skal reagere enda tydeligere når vi opplever at de humanistiske verdiene er under press. Human-Etisk Forbund, med en medlemsmasse på over 100 000 medlemmer, burde ha store muligheter for dette. Godt samspill mellom frivillige i lokallag, i regionlag, i sentralstyret, og med administrasjonen er nøkkelen til et tydeligere og mer tilstedeværende HEF. 

Å vokse til slike høyder som Human-Etisk Forbund har gjort, kommer heller ikke uten problemstillinger i seg selv. Å nå 100 000 medlemmer og over 13 000 konfirmanter årlig, gjør at vi må finne ut hva Human-Etisk Forbund skal være de neste 65 årene. Hva skal vi være for medlemmene våre, hva skal vi tilby til ulike aldersgrupper, og hvor tilgjengelige skal vi være. Selv har jeg troen på å være en åpen og tilgjengelig organisasjon, hvor det skal være lav terskel for å melde seg inn, uten A- og B-lag i medlemsmassen, og hvor det skal være et stort rom for å lage inkluderende, lokale aktiviteter. Aktiviteter som skal tilrettelegges godt for ute i organisasjonen og som hovedsakelig skal gjennomføres med bakgrunn i medlemmenes interesser og innsats. Dette er en viktig del av det å gjøre Human-Etisk Forbund aktuelt for nye grupper av unge voksne og de mange ikke-religiøse vi finner i Norge.

Vi er en av de organisasjonene i Norge som har mest kompetanse og bruker mest tid på ungdomsarbeid. Vi møter over 13 000 ungdommer hvert eneste år, og diskuterer spørsmål som er viktige for deres liv, for deres etiske refleksjon, og for samfunnet. Basert på de humanistiske verdiene. Denne rollen må vi bli mer bevisst på og se hvordan vi skal styrke og videreutvikle. Gjerne i god dialog og samspill med Humanistisk Ungdom. Samtidig har det blitt så store konfirmasjonskull særlig i de store byene at vi må se nøye på hvordan vi best skal drive denne siden av organisasjonen uten å drive rovdrift på de frivillige. Det skal være gøy, meningsfullt, og givende å være frivillig i Human-Etisk Forbund.

Selv om samfunnet på mange måter har endret seg i tråd med verdiene til Human-Etisk Forbund over de siste 65 årene er det en vei igjen til vi når visjonen om et mangfoldig samfunn hvor vi som enkeltpersoner opplever likebehandling på livssynsfeltet. Slik vår organisasjon har vist tidligere, så lever statskirken i beste velgående og favoriseringen av det historiske majoritetslivssynet ser vi tydelig når vi besøker offentlige institusjoner som sykehus, sykehjem, fengsler, og i høyere utdanning. Her har vi begynt et viktig arbeid med satsningen vår på humanistisk livsveiledning, og dette må vi fortsette med. Det samme etterslepet ser vi i offentlig lovgivning på tros- og livssynsfeltet og i de begrensningene som ligger i gravferdsordningene. For ikke å nevne favoriseringen i skole-Norge.

Norge har også en vei å gå når det kommer til å respektere livssynsfriheten til mennesker som kommer hit. Behandlingen av ateistiske migranter som Josef Moradi og andre, viser at vi har et godt stykke igjen, før vi respekterer alles tros- og livssynsfrihet. Norge må også ta et større ansvar for hva vi ser på dette feltet utenfor landegrensene. Arbeidet som Human-Etisk Forbund er en del av sammen med Humanists International med Humanists at risk og The Freedom of Thought Report, er en viktig del av synliggjøringen av et globalt problem, at annerledes-troende mange steder lever svært farlige liv. Human-Etisk Forbunds press på norske myndigheter i slike sammenhenger er tydelige allerede og må nok økes i årene fremover. 

Jeg er veldig glad for innstillingen valgkomiteen har kommet med og håper at Landsmøtet finner at de har tillit til meg som den riktige personen til å lede Human-Etisk Forbund fremover. Jeg gleder meg til å besøke lokal- og regionlag for å bidra på seremonier og aktiviteter, og til å kunne tilrettelegge for organisasjonens vei fremover mot nye 65 år.

Kronikken ble publisert hos Fri Tanke 19.05.2021 under tittelen “Et tydeligere Human-Etisk Forbund – i samfunnet og for medlemmene“.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.