I Norge i dag så finner vi mennesker med mange former for tro og ikke-tro. Skolen må være felles, for alle elevene og uten diskriminering.
Det er synd du ikke tror vi kan komme noen vei med dialogen vår, Gjerme. Selv tenker jeg at det har vært en givende affære, selv om vi har svært forskjellig ståsted og utgangspunkt for debatten. Du har en tro jeg ikke deler og mitt ateistiske verdensbilde deles ikke av deg. Det er for så vidt helt i orden, men det er synd at vi ikke kan enes om hvordan våre fellesinstitusjoner skal drives.
Alle barn fødes uten en tro, en religion og/eller et livssyn. Dette er noe vi som foreldre, omgangskrets og samfunn gir til barna våre gjennom oppveksten. Nettopp derfor er det viktig at fellesinstitusjonene våre tar vare på alle elevene, uten å ta stilling til eller arbeide for/mot elevenes tro, og uten diskriminerende praksis. Nettopp dette har vært en av Human-Etisk Forbund viktigste arbeidsområder i de 60 årene som forbundet har eksistert. Dette skriver også Den norske kirke om i sin bursdagshilsen til forbundet:
”HEF har vært med på å prege etterkrigstidens Norge og har mye av æren for at vi i Norge i dag har en åpen religionskritisk debatt kombinert med respekt for alles tros-og livsynsfrihet. HEF har spilt en aktiv og konstruktiv rolle i Samarbeidsrådet for tros-og livssynsamfunn og i arbeidet for et livssynsåpent samfunn.
Den norske kirke vil benytte anledningen til å takke HEF for at dere utfordrer og stimulerer kirkens refleksjon over vår relasjon til staten ved å hele tiden reise prinsipielle spørsmål og holde fram likebehandlingsprinsippene.”
Den norske skolen har vært preget av det tette forholdet mellom stat og kirke i Norge. Dette har tatt tid å løse opp og det har tatt tid for både politikere, lærere og skolemyndigheter å bli bevisste på at dette er en problemstilling. Det er derfor det er først i de siste årene hvor skolens regelverk på området har begynt å ta form på en god måte. Dommen i EMD var den klart viktigste pådriveren for dette. Men som Den norske kirke sier i sin bursdagshilsen, Human-Etisk Forbunds rolle har vært svært viktig de siste 60 årene hvor forbundet har spilt en aktiv og konstruktiv rolle i denne debatten.
Det er derfor også viktig å holde tungen rett i munn når det kommer til lovverket. Paragraf 2.4 i Opplæringslova er en lovparagraf som kun omhandler KRLE-faget. Med tanke på at skolegudstjenester er forbudt i KRLE-faget så kan ingen deler av denne paragrafen brukes for å rettferdiggjøre skolegudstjenester. Når skolegudstjenester allikevel er lovlig i den norske skolen så er det fordi at dette er begrunnet i skolens formålsparagraf, §1.1 i Opplæringsloven. Hadde dette vært begrunnet i §2.4 så ville det vært forbudt med skolegudstjenester.
Man kan mene at Human-Etisk Forbund bør selv arrangere alternativet i den norske skolen, men dette vil også være problematisk. Det er skolen som skal stå for det likeverdige og gode alternativet. Dette er ikke en positiv forskjellsbehandling av Human-Etisk Forbund. Det er nemlig ikke slik at dette er noe skolen skal arrangere for Human-Etisk Forbund eller for medlemsmassen til forbundet. Dette er noe skolen skal arrangere for alle de elevene som ikke ønsker eller kan være på skolegudstjenestene – uavhengig av deres ståsted, filosofiske utgangspunkt eller tro/mangel på tro. Det er det som er likebehandling og likeverd.
Kirken understreker at Human-Etisk Forbund har vært og er en god samarbeidspartner på livssynsområdet og i arbeidet for et livssynsåpent samfunn. Det er jeg svært glad for. Det er bare å lese mitt innlegg i Fri Tanke i debatten du selv omtaler på slutten av ditt innlegg. Et godt samarbeid og god dialog på livssynsområdet innebærer også at man stiller krav. Et klart krav på dette området er at skolen skal være en skole for alle elevene, uten forskjellsbehandling eller forfordeling basert på livssyn, tro eller andre gruppetilhørigheter. Da er det nødvendig at skolene er dette bevisst, følger regelverket for gudstjenester i skoletiden, og ellers er bevisste når det kommer til religion i skolen.
Takk for en god debatt, Gjerme. Jeg kommer gjerne til Voss for en kaffe.
Dette debattinnlegget ble trykket i Avisa Hordaland 28.04.2016 med samme tittel.
Christian Lomsdalen er ph.d-stipendiat ved Universitetet i Bergen etter mange år i den videregående skolen som lektor. Ved siden av dette lager han podkast og leder Human-Etisk Forbund. Du finner han også på podkastene Tanketrigger, Frokostkaffen, og PedsexPod. Han er førstegenerasjons bergenser, far og bonusfar til fire, og alltid engasjert. Ateist, feminist og humanist.