Vi trenger en ny seksualundervisning

Skolen må slå ned på mobbing som går på folks seksuelle orientering – selv om det avfeies som «uskyldig» eller «vanlig».
Frode Bjerkestrand skriver 13. juni at homofobien må bekjempes gjennom toleranse, en toleranse som må bygges opp møysommelig. Hvordan?

Det har vært skrevet mye om de potensielle motivene for angrepet i Orlando. Spørsmål om motivet var maskulinitetsidealer, islamsk ekstremisme, homofobi eller manglende mulighet til å akseptere egen seksuelle orientering har samme svar: At vi som samfunn må ta et oppgjør med homofobi, sexisme og rasisme.

Om Bergen skal fortjene tittelen «Norges skeiveste by» eller bli Norges mest likestilte by, må det satses. Det er gledelig at innsatsen skjerpes på LHBT-feltet, med en ny LHBT-plan og tiltak som gjør at Bergen kan være vertskap for Euro Pride i 2020. Men dette arbeidet må fortsette og prioriteres, også når regnbueflaggene pakkes ned.

La oss begynne i barnehagen og skolen. Det er her grunnlaget legges for å formidle gode holdninger og verdier, skape aksept for forskjellighet og hindre at folk faller utenfor.

Vi etterlyser en reform av seksualundervisningen. Barn og ungdom skal få en gjennomgående og alderstilpasset undervisning om identitet, seksuell orientering, grenser og samtykke. Dette må inkluderes i hele skoleløpet, og kan være med på å forebygge diskriminering, overgrep, seksuell trakassering og hatvold. Undervisningen må være normkritisk. Det betyr at den har et kritisk blikk på de idealene og normene som samfunnet har til oss, enten det dreier seg om heteronormen, hvithetsnormen, krav til det å være gutt eller jente.

Skolen må også vise at vi ikke tolererer mobbing generelt, eller banneord og mobbeord som går på folks seksuelle orientering, hudfarge, etnisitet, religion eller funksjonsvariasjoner. Dette må slås ned på, selv om det avfeies som «uskyldig» eller «vanlig». Foreldre må også ha i mente at de selv er barnas viktigste rollemodeller, og involveres i skolens arbeid mot diskriminering.

Inkludering er et kommunalt ansvar hver eneste dag. Vi ønsker et likestillingssenter med ansvar for å heve kompetansen i likestillingsarbeid og antirasisme. Dette kan bidra til at innbyggere, elever, ansatte og brukere av tjenester og virksomheter i Bergen kommune i større grad opplever at kommunen tar hensyn til og aksepterer forskjellighet og identitetsvariasjoner. Vi gledes over at byråd Erlend Horn nå fronter en av valgkampsakene våre, med å innføre kjønnsnøytrale toaletter i kommunen. Et lite grep, som gjør hverdagen enklere for de av oss som bryter med kjønnsnormene.

Om det ikke nødvendigvis er lett å leve som LHBT-person i Norge, så er situasjonen enda vanskeligere i mange andre land, som Bjerkestrand påpeker. Vi vil gjeninnføre støtten til organisasjonen Selvhjelp til innvandrere og flyktninger (Seif), som gjør et viktig arbeid for LHBT-personer med innvandrerbakgrunn og skeive flyktninger.

Og hva med skeive eldre, der mange frykter å måtte «gå inn i skapet» igjen når de flytter på aldershjem? Et skeivt perspektiv må inkluderes i alle pleietjenester. Vi vet blant annet at LHBT-personer med funksjonsvariasjoner ofte møtes med taushet og usynliggjøring.

Bjerkestrand har helt rett i at toleranse må bygges. Selv om Feministisk initiativ ikke har plass i bystyret (ennå), vil vi kjempe for å ta i bruk de riktige byggeklossene, for å bygge et samfunn fritt for homofobi, sexisme og rasisme.

_{Dette debattinnlegget ble trykket i Bergens Tidende 24.06.2016 under tittelen “Vi trenger en ny seksualundervisning“. Det finnes en lang utgave av dette innlegget med tittelen “Feministiske byggeklosser“.}