Norske elever fortjener en ny seksualitetsundervisning

Elever som sexutnyttes i fadderordninger på videregående og gutter som ikke helt vet hvordan de skal tolke jentene har en ting til felles – de har behov for en bedre, grundigere og mer fokusert seksualitetsundervisning. Da slipper vi kanskje i fremtiden middelaldrende advokater som forsvarer voldtekt også…

Hvis norske skoleelever er heldige får de seksualundervisning to ganger i løpet av skolegangen. De fleste skoler har vanligvis en viss form for seksualundervisning på 5. og 9./10. trinn. Stort sett heteronormativ forplantningslære og å lære hvordan man unngår kjønnssykdommer i naturfag eller i KRLE-faget at abort er et etisk valg og at homofile eksisterer. På videregående er kanskje helsesøster innom for å snakke om sex med russen. Dette er langt mindre enn hva barna og ungdommene våre trenger og fortjener. Dette må forbedres og utvides til en årlig og alderstilpasset seksualitetsundervisning gjennom hele skoleløpet.

Denne våren har vi sett et stort engasjement blant norske ungdommer, blant annet hos Humanistisk Ungdom og Hordaland Sosialistisk Ungdom. De krever en bedre og mindre heteronormativ seksualundervisning. Samtidig har vi denne sommeren sett Hemsedalssaken, vi har lest om fadderordninger på videregående skole som har gått helt av skaftet, og vi har lest om jenter som forteller om svært ubehagelige opplevelser. Vi har også sett juryordningen komme under press, høyesterettsadvokater som kaller voldtekt for utskeielser, og rikssynsere som kaller det for fyllerør.

Vi må gi barna og ungdommene våre det de trenger og fortjener. Vi må gi ungdommen de kunnskapene og verktøyene de har behov for. Vi må også jobbe med holdningene som i dag tillater at slike ting skjer. Derfor vil jeg slå et slag for en god, årlig og alderstilpasset seksualitetsundervisning. Undervisning om identitet, seksualitet, grensesetting, og integritet som kan formidle det våre unge trenger for å leve godt med seg selv og sammen med sine venner, familier og partnere. I dag finner vi noe av dette hos noen skoler, og gjennom opplegg som #Uke6 fra Sex & Politikk for skoler som har valgt å bruke dette – men det blir alt for sporadisk og avhengig av at lærer og skole ønsker dette. Det holder ikke – særlig ikke når vi ser at pornoen ofte blir den viktigste læringsarenaen for seksualitet. Man kan være uenig i KrF sitt forslag om et pornofilter, men det er forståelig at dette forslaget kommer. God seksualitetsundervisning i skolen er en langt bedre medisin, med langt færre ”bivirkninger”.

WHO i Europa har utarbeidet et forslag til en slik seksualitetsundervisning. Her kommer det fram hva barn og unge trenger å vite, kunne gjøre, og hvilke holdninger de bør sitte igjen med. Undervisningen må romme mange temaer og aspekter. Temaer som kropp og utvikling, fruktbarhet og reproduksjon, seksualitet, følelser, orientering, relasjoner, rettigheter, og verdier og normer. Samtidig forutsetter forslaget at seksualitetsundervisningen er alderstilpasset, fra barnehagealder og ut videregående. Derfor har de utarbeidet forslag til hva som skal gjennomgås når barna er fra 0-4 år, 4-6 år, 6-9 år, 9-12 år, 12-15 år og 15+. Alt fra at fireåringen vet navnet på kroppsdelene og at de selv bestemmer over egen kropp, og frem til at elevene på videregående vet at sex er mer enn samleie, at samtykke er essensielt, og at langt i fra alle er heterofile eller følger tokjønnsmodellen.

Planen er interseksjonell, bred og detaljert. Den er seksualitetspositiv, normkritisk og grensebevisstgjørende, og som vil kunne danne grunnlaget for god seksuell helse. Mange lærere vil kunne hoppe rett ut i dette, samtidig så vil nok en del lærere i den norske skolen trenge ekstra kompetanse før de selv er komfortable med dette. Det er derfor viktig at dette ikke bare endres for elevene, men at det følger med ressurser til å følge dette opp blant skolepersonell. Både for å kurse lærere og for å ansette flere helsesøstre. For begge deler trengs – det er lite til ingenting om dette i lærerutdanningen.

Seksualitet, identitet, grenser og normkritikk er for noen sensitive og kontroversielle temaer. Temaer som skaper flauhet, som påminner om traumer eller som kan være vanskelige. Noen temaer kan være greit at det er en tillitsperson som gjennomfører, mens andre temaer kan være greit at gjennomføres av en person elevene treffer sjeldnere. Dette varierer og skolen bør kunne organisere seksualitetsundervisningen på ulike måter, ut i fra tema og hensikt. Årlig tematisering vil også normalisere det at man har samtaler om seksualitet. Dette kan også lette arbeidet med å oppdage traumer.

Norske elever trenger og fortjener en ny og bred seksualitetsundervisning – alderstilpasset og gjennomgående, uten å være heteronormativ og binær. Som fokuserer på grensesetting, integritet, og at seksualitet skal være positivt. På den måten kan barnehagebarna få et mer bevisst forhold til egen kropp og grenser, samt et ordforråd som kan hjelpe ved eventuelle overgrep. Eldre barn kan bli mer bevisst rundt egen kropp og seksualisert språkbruk, og ungdommene kan bli mer tolerante for det mangfoldet som omgir dem, og trygge dem i sin seksuelle debut. Det er bare på den måten vi kan jobbe med holdningene i samfunnet generelt, få ned overgreps- og voldtektstallene, og gi ungdommen den tryggheten de behøver.

_{Dette debattinnlegget ble trykket i Dagbladet 15.09.2016 under tittelen “Norske elever fortjener en ny seksualitetsundervisning” i nettutgaven og “Unge fortjener å lære om sex” i papirutgaven.}