Problemet med skolegudstjenester

Problemet med skolegudstjenester er verken krenkethet eller nye landsmenn. Problemet med skolegudstjenester er at det er forkynnelse i fellesskolen og at det stigmatiserer ”oss andre”.

Hallgrim Berg ber i Dagen om at rektorer og lærere må stramme seg opp. Han trekker også frem en del mulige alternativer for de som blir krenka, avviser at dette dreier seg om forkynnelse og skriver at motstandere av skolegudstjenester argumenterer med våre nye landsmenn.

Problemet med skolegudstjenester er ikke at det er spesielt farlig eller krenkende – problemet med skolegudstjenester er at det er forkynnende virksomhet til fordel for et trossamfunn inn i en fellesskole. En skole som skal være for alle elevene og for alle familiene i hele Norge. I et land som får stadig flere ikke-religiøse, stadig flere ikke-troende, hvor det blir stadig færre medlemmer av statskir… unnskyld folkekirken, og hvor stadig færre døpes. De som ikke er medlemmer noe sted er den raskest voksende ”religiøse” gruppen i Norge. Når skolen skal være for alle, uavhengig av hvilken tro eller hvilket livssyn de har så kan det ikke være slik at et trossamfunn har direktetilgang inn i skoleverket – særlig ikke for å bedrive forkynnende virksomhet. Det er heller ingen tvil om at dette er forkynnende, for her er Den norske kirken og Human-Etisk Forbund helt enige, skolegudstjenester er forkynnelse.

Derfor er det også synd at alternativene Hallgrim Berg trekker frem er skrekkelig lite likeverdige. Det å sitte i fred en time, lese, spille yatzy, kaste snøball eller å gå på butikken er langt fra likeverdige alternativer. Jeg mistenker at en fylkesmann som fikk inn en klage på en av disse oppleggene som blir skissert ville blitt skamfull over å se slike alternativer ute i skolene. Dessverre finnes det skoler som har alternativer på linje med dette, eller verre. Det er nettopp dette som en gang i tiden fikk meg til å snu om skolegudstjenester – det at mange skoler ikke ser ut til å være i stand til å få til gode og likeverdige alternative opplegg, et kulturelt tilbud til elevene som skal være attraktivt å velge og som skal være godt for de det gjelder.

Det Hallgrim Berg har rett i er at religion er viktig og at vi trenger å lære om dette. Det kommer ikke jeg som ateist unna – det er også hovedgrunnen til at jeg er for et godt og likebehandlende religionsfag i skolen. Det er blant annet i dette faget vi kan lære om den norske kulturen og den kristendommen. I tillegg til den som kommer i religionsfaget i skolen så får man innsikt i norsk kultur, kristendommen og historien i alle andre fag i skolen, kanskje med unntak av i kroppsøvingsfaget. Og det helt uten forkynnelse.

Det mest alvorlige i argumentasjonen til Hallgrim er allikevel det at han hevder vi motstanderne av gudstjenester i skoletiden skyver våre nye landsmenn foran oss. Jeg følger skolegudstjenestedebatten tett, på begge sider av saken. Nye landsmenn og innvandrere brukes rett og slett ikke av motstanderne av skolegudstjenestene i denne diskusjonen. Det er stort sett etnisk norske ikke-religiøse mennesker som krever at skolen skal være forkynnelsesfri – på vegne av seg selv, sine barn, og våre alles barn, alle de som er en del av fellesskolen.

Det er helt legitimt å være for at vi skal ha forkynnelse inn i skolen, men det er fremdeles en fordel med redelighet i diskusjonen.

_{Dette debattinnlegget ble trykket i Dagen 18.11.2016 med samme tittel.}