SEX må inn i lærerutdanningene

Ulrikke Falch, Ingunn Walderhaug, og Sex & Samfunn ber om bedre seksualitetsundervisning som starter tidligere og favner bredere. Da må sex inn i lærerutdanningene – for der finnes den ikke i dag.

Det er et relativt unisont krav – norsk seksualundervisning må bli bedre. Ulrikke Falch tok dette opp i sin 8. mars-tale, Sex & samfunn har bedt om at seksualitetsundervisningen blir bedre og starter tidligere, og Ingunn Walderhaug har her i Agenda Magasin bedt om bedre og tidligere seksualitetsundervisning, som et ledd i kampen mot voldtekt og overgrep. I tillegg har de fleste norske ungdomspartiene, flere av voksenpartiene, ungdomsorganisasjoner som Humanistisk Ungdom, og paraplyorganisasjoner som Sex & Politikk bedt om det samme. Ellen Støkken Dahl og Nina Brochmann har med boken ”Gleden med skjeden” vist at det er mange myter som eksisterer om seksualitet i det norske samfunnet – kanskje særlig om kvinnelig seksualitet og anatomi. For å understreke dette så har Monica Skjold skrevet i Bergens Tidende om hvordan naturfagsbøkene i skolen unngår å ta opp at også de kvinnelige kjønnsorganene forandrer seg gjennom puberteten og senere.

Allikevel, et krav om bedre og tidligere seksualitetsundervisning hjelper lite når forutsetningene for å gjennomføre en god og grundig seksualitetsundervisning er som den er i dag. Norske lærerstudenter lærer lite til ingenting om disse temaene i lærerutdanningene. Sex, seksualitet, kjønn, og identitet er det lite av på pensum. Verken i den generelle pedagogiske delen av utdanningen som alle lærere skal gjennom eller i de fagspesifikke, didaktiske delene, av utdanningene. Selv ikke i de fagene som beviselig har kompetansemål som omhandler disse temaene. Dette må det gjøres noe med, nettopp for å oppfylle de behovene som elevene har og de kravene som læreplanene stiller. For uten god opplæring i nettopp disse temaene så vil vi risikere at lærerne ikke har den nødvendige kompetansen og tryggheten, og at de viderefører myter som de selv lærte i løpet av sin skolegang eller fra avisoverskrifter senere.

Når vi så vet at mange elever klager over nivået på seksualitetsundervisningen de får, og vi får presentert mange historier om hvordan seksualitetsundervisningen er på skolene rundt omkring så blir jeg rett og slett trist. Når vi samtidig ser at 7 av 10 lærere som har seksualitetsundervisning i skolen i dag er misfornøyd med EGEN undervisning om temaet så vet vi hva løsningen må bli. Seksualitetsundervisning må inn på pensum, inn på leselistene, og inn på eksamen for lærerutdanningene. For det er bare på den måten at vi som samfunn kan sikre oss at er trygge på å ta opp disse temaene, og det må de være for å gi elevene den seksualitetsundervisningen de fortjener.

Å ha en god helse er viktig. Både mens elevene går på skolen, men også i et livsløpsperspektiv. Ut i fra et samfunnsøkonomisk perspektiv og ut i fra et individuelt perspektiv. Da kan vi ikke glemme at helse ikke bare er fysisk og psykisk helse, det er også seksuell helse. Dette gjør seksualitetsundervisningen, og en forbedring av denne, så viktig. Både for elevene og for samfunnet. Allikevel burde en ting ligge klart, vi kan aldri få en seksualitetsundervisning som på generelt grunnlag er god om ikke vi utdanner lærere som har et fokus på, en riktig holdning til, og en kunnskap om de temaene som skal luftes i en slik undervisning.

I arbeidet mitt med podkasten min, Lektor Lomsdalens innfall, har jeg blant annet intervjuet Hilde Lunde ved Høyskolen i Oslo og Akershus som er en av flere som står bak en videreutdanning i seksuell helse og seksualitetsundervisning for flere profesjoner. I intervjuet trekkes dette opp, at denne videreutdanningen er en av få formelle utdanninger som sørger for nettopp dette. Som sørger for at lærere skal få fagkunnskaper nettopp på dette området. Dette burde ligget inne i lærerutdanningene allerede.

Det er i skolen og barnehagen kampen mot voldtekt og seksuell trakassering må stå. Det er også i skolen vi skal gi elevene verktøyene de trenger senere for å ha en god seksuell helse. Da er det nødvendig at lærerne har de nødvendige verktøyene og den nødvendige kompetansen for å lære dette bort til elevene – for å avlive mytene, utfordre normene, og tilpasse slik undervisning til elevmassen som skal motta undervisningen. For det er viktig at seksualitetsundervisning er ikke bare gjennomgående, men også alderstilpasset. Det er mange forskjellige temaer som skal dekkes inn for å gi elevene den kunnskapen om grenser, normkritikk, anatomi, følelser, trygghet, identitet, og seksualitet som må til for å gi dem de verktøyene de behøver. Dette må da komme på riktig tid i forhold til alder og ut i fra sammensetningen av elevmassen.

Jeg burde kanskje kommet med noen anekdoter for å vise behovet for slik undervisning, men det er for mange historier å ta av. Når vi ser hvor mange voldtekter som skjer hvert eneste år, eller når vi hører om politimenn som ler av gutter som har blitt voldtatt, meddommere som unnskylder partnervold og partnervoldtekt, eller vet at barn mangler språk eller ord for å snakke om overgrep de har blitt utsatt for så skjønner vi trenger bedre kunnskaper, holdninger og verktøy knyttet til seksualitet og identitet. Dette ser vi også når vi ser hvor mye skam som er knyttet til seksualitet eller hvor mange som opplever å få slengt homo eller hore etter seg i skolegården. Vi skjønner det også når vi hører om hvor mye seksuell trakassering som foregår både på jobb og i privatlivet.

Elevenes seksuelle helse er for viktig til at dette lærernes kompetanse på dette området skal være overlatt til tilfeldighetene og lærernes valg av hjertesaker på fritiden. Derfor må seksualitetsundervisningen inn på leselistene, inn på eksamen og inn på forelesningene på lærerutdanningene.

_{Dette debattinnlegget ble publisert av Agenda Magasin 06.04.2017 under tittelen “Sex må inn i lærerutdanningen“.}