Det er mye som tyder på at Kristelig Folkeparti ikke lenger stoler på at norske foreldre som ønsker det, klarer å komme seg til kirken med barna sine.
Fredag 27. oktober foreslo Kristelig Folkeparti at skolegudstjenester ikke lenger skulle være valgfritt for skolene. De foreslo at alle rektorer måtte sørge for at deres skoler reiste på gudstjeneste før jul. Dette er i skarp kontrast til dagens regelverk fra Utdanningsdirektoratet som sier at slike arrangementer skal skje i samarbeid med foreldrene og er noe som bestemmes lokalt på den enkelte skole.
På tross av at Den norske kirke er landsdekkende og har et utvidet tilbud i julen, så kan man ikke gjøre annet enn å slutte av dette at Kristelig Folkeparti ikke lenger stoler på norske foreldre. De stoler tydeligvis ikke på at foreldrene tar med seg barna sine på gudstjeneste i julen om de selv ønsker det. Forslaget ville fjerne rektors mulighet til å bestemme over et spesifikt kulturtilbud i norsk skole, i motsetning til alle de andre kulturtilbudene som rektorene kan velge blant i løpet av skoleåret. Tilbud som det er opp til dem selv å velge om skolene skal delta på eller ikke.
Som religions-, historie-, og samfunnsfagslærer så er det vanskelig å se hva skolegudstjenester bringer med seg av kunnskap om norskhet, kristendom, og tradisjoner ut over det som elevene lærer i løpet av skolens øvrige undervisning. Det er lite som tyder på at det er noe ekstra som tilføres gjennom at alle elevene skal delta på et årlig, repeterende, og forkynnende arrangement i regi av et trossamfunn.
For det er dette som er realiteten, og for de aller fleste så betyr det at man må delta på et slikt arrangement. Vi allerede vet at fritaksordningen ikke fungerer på en god måte. Ikke i praksis. Mange skoler har problemer med å følge opp fritaksordningen, og selv der hvor de klarer å stille med godt og likeverdig arrangement klarer ofte ikke skolene å informere godt om dette. Selv der hvor skolene lykkes så kan det være vanskelig for foreldre å være de eneste, ut fra hva de vet, som tar sine barn ut av et slikt arrangement. Noen velger da heller å la barna delta på en forkynnende seremoni som strider mot deres eget livssyn, da alternativet reelt er ekskludering fra fellesskapet for mange.
Nei, Kristelig Folkeparti, skolegudstjenester hører ikke hjemme i en fellesskole i et mangfoldig samfunn med livssynspluralisme. I et slikt samfunn skal religioner og livssyn likebehandles – ikke forfordeles til fordel for majoritetens eller tradisjonens religion.
Dette debattinnlegget ble publisert i Moss Avis, Framtid i Nord, Aura Avis og Avisa Nordland 06.11.17. Trykket i Fanaposten, Romerikes blad, og Rogalands Avis, og publisert hos Sarpsborg Arbeiderblad 07.11.17. Innlegget ble publisert hos Vesteraalens Avis og Helgenlendingen 08.11.17. Leserinnlegget ble trykket i Avisa Nordland 09.11.2017. Den 10.11.2017 ble innlegget publisert i Glåmdalen. 11.11.17 ble innlegget publisert hos Tidens Krav, og trykket hos Bygdeposten og Fædrelandsvennen. Sunnhordland publiserte det 13.11.2017. Innlegget ble trykket i Eikerbladet og Sandnesposten 14.11.2017. Den 15.11.2017 ble innlegget trykket i Harstad Tidende, og den 16.11.2017 ble det trykket i Ringerikes blad.
Christian Lomsdalen er ph.d-stipendiat ved Universitetet i Bergen etter mange år i den videregående skolen som lektor. Ved siden av dette lager han podkast og leder Human-Etisk Forbund. Du finner han også på podkastene Tanketrigger, Frokostkaffen, og PedsexPod. Han er førstegenerasjons bergenser, far og bonusfar til fire, og alltid engasjert. Ateist, feminist og humanist.