Kristelig Folkeparti ønsker ikke å tvinge menighetene til å invitere skolene på gudstjeneste i skoletiden – derimot skal skolene være tvunget til å takke ja om de blir invitert av menighetene. Gjelder dette for menigheter og trossamfunn utenfor Den norske kirke også?
Det er vanskelig å skulle utforme et slikt regelverk eller krav som Kristelig Folkeparti nå fremmer. For det første vil de fjerne rektors styringsrett og foreldrenes påvirkningsmulighet når det kommer til kulturarrangementer i skoletiden. Samtidig ønsker de at flest mulig skal komme til gudstjeneste i skoletiden, og jeg mistenker at de heller ikke ønsker at dette skal utfordre menneskerettighetene, trosfriheten med mer. Mitt spørsmål blir da som følger, hva skjer hvis en menighet eller et trossamfunn utenfor Den norske kirke inviterer skolene?
Dette kan jo selvfølgelig begrenses ved at man sier at dette bare gjelder for Den norske kirke. Det er allikevel tvilsomt om dette vil bli akseptert ut i fra at det ikke skal være forskjellsbehandling på bakgrunn av trossamfunn og livssyn. Det vil nok også være vanskeligere å svelge for menneskerettighetsinstitusjonene. Derfor må det jo åpenbart være slik at også menigheter, trossamfunn og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke også skal kunne tvinge skolene til å akseptere invitasjoner til deres religiøse seremonier i løpet av skoleåret.
Jeg er ikke videre en fan av skolegudstjenester i seg selv, men allikevel mistenker jeg at det er flere enn meg som grøsser litt ved tanke på at skolen skal måtte takke ja til invitasjoner fra forskjellige religiøse grupper og samfunn. Enten det er snakk om homofiendtlige kristne menigheter utenfor statskirken, ”abortprestene” fra Den norske kirke i eksil, IslamNet, lokale jihadistgrupper, pastafarianerne, eller satanistkirken som inviterer. Dette kan jo også medføre at skolen må takke ja til invitasjoner fra forskjellige åsatrufellesskap om juleblot. Det ville jo ellers absolutt kunne være en opplæring i kultur og tradisjon, på en mer håndfast og direkte måte enn hva historieundervisningen makter i skolen. Kravet kunne videre være en fin rekrutteringsmåte for forskjellige sekter eller organisasjoner som for eksempel Scientologikirken.
Forslaget til Kristelig Folkeparti vil ikke bare ta i fra skolene og foreldrene en mulighet til å utøve sitt skjønn, det vil også føre til at en problematisk ordning blir enda verre. Det er ikke slik at foreldre og elever mangler mulighet til å gå på gudstjeneste før jul om de ikke får et tilbud om skolegudstjenester. Det er heller ingenting som tilsier at gudstjenester i skoletiden er nødvendig for å forstå hva det vil si å være norsk eller for å ha kunnskaper om kristendommen. Dette bør Kristelig Folkeparti innse.
I et mangfoldig samfunn med religiøs pluralisme og en heterogen befolkning er skolegudstjenester slik det praktiseres i dag problematisk. Da kan vi ikke ”utvide ordningen” på denne måten. Kjemp heller for mer penger til trossamfunnene slik at Den norske kirke kan utvide antall gudstjenester på tider hvor foreldrene kan ta med barna sine dit, frivillig.
Dette debattinnlegget ble trykket i Dagbladet 06.11.2017 under tittelen “Skolen må takke ja om menighetene inviterer“.
Christian Lomsdalen er ph.d-stipendiat ved Universitetet i Bergen etter mange år i den videregående skolen som lektor. Ved siden av dette lager han podkast og leder Human-Etisk Forbund. Du finner han også på podkastene Tanketrigger, Frokostkaffen, og PedsexPod. Han er førstegenerasjons bergenser, far og bonusfar til fire, og alltid engasjert. Ateist, feminist og humanist.