Avisen Dagen krever på lederplass at fritak fra Pride er selvsagt, og noe foresatte kan få innvilget for sine barn. Det er et for enkelt krav til en relativt kompleks problemstilling. Elever skal ha mulighet til å slippe å feire Pride. Fritak fra kunnskap kan elevene derimot ikke få.
Fortsett å lese «Fritak fra pridetog og gudstjenester, men ikke kunnskap om mangfold og kristendom»Folk, kirke, eller folkekirke?
Ett(?) dilemma for folkekirken i det livssynsåpne samfunnet
Hva vil det si å være kirke i et samfunn som omtales som postsekulært eller postkristent? Hva innebærer å være en folkekirke, og det i et livssynsåpnet samfunn? For det eneste som er sikkert i Folkekirkens møte med det livssynsåpne samfunnet og samfunnets endrede livssynsmangfold er at ting ikke bare kan gjøres som i går eller i fjor. Det kan være krevende.
Fortsett å lese «Folk, kirke, eller folkekirke?»Må man være religiøs for å ønske hverandre en fin høytid?
For meg gir det ingen mening å tro på noen gud. Jeg er til og med valgt til leder i Human-Etisk Forbund som mener at enkelte tolkninger av gudstro truer menneskerettighetene og våre humanistiske verdier.
Fortsett å lese «Må man være religiøs for å ønske hverandre en fin høytid?»Tro og livssyn likebehandles i den nye opplæringsloven
Det er ingen tvil om at lovforslaget fra regjeringen angående forkynnelse i norsk skole verken er noe nytt eller noe som rammer kristne lærere i større grad enn andre lærere. Ingen lærere, uansett religion eller livssyn får forkynne i norsk skole.
Fortsett å lese «Tro og livssyn likebehandles i den nye opplæringsloven»Et samfunn der transfolk er synlige er et sunt samfunn
Dagen i dag er transsynlighetsdagen. Dagen har vært markert siden 2009 for å synliggjøre mennesker som bryter med vedtatte normer for kjønnsuttrykk, da først og fremst transpersoner.
Fortsett å lese «Et samfunn der transfolk er synlige er et sunt samfunn»En forventet utvidelse av skolens religions- og livssynsbestemmelser
Når to regjeringer nå på rad har lagt frem forslag til ny opplæringslov som inneholder en utvidelse av bestemmelsene for hvordan skolen forholder seg til religion og livssyn er det gledelig, men ikke overraskende.
Fortsett å lese «En forventet utvidelse av skolens religions- og livssynsbestemmelser»Et felles tankegods(?)
Språklige bilder og felles referanser fungerer bare så lenge de oppleves som relevante, kjente, og felles. Dette endrer seg over tid. Nye kommer til, mens andre blir stående igjen som litt rare formuleringer.
Fortsett å lese «Et felles tankegods(?)»En anelse selvsentrert, Jahr?
At skolen hadde et forkynnelsesforbud som bare gjaldt KRLE-faget, men ikke resten av skolens opplæring var både paradoksalt og ulogisk. Det er derfor fornuftig at to påfølgende regjeringer og et offentlig utvalg nå ønsker like regler for alle fag på dette området.
Fortsett å lese «En anelse selvsentrert, Jahr?»En livssynsinkluderende skole, endelig!
Når regjeringen nå presiserer at forbudet mot forkynnelse i skolen skal gjelde for hele opplæringen i skolen så er det svært gledelig. Endelig kan vi med alvor prate om en inkluderende fellesskole på livssynsfeltet.
Fortsett å lese «En livssynsinkluderende skole, endelig!»Det iranske folks frihetskamp angår oss alle
Det iranske folk kjemper, med fare for liv og helse, en heroisk frihetskamp mot det religiøse regimet som har fratatt dem flere grunnleggende menneskerettigheter. Sett med blikket til noen bosatt i fredelige, sekulære Norge føles det uvirkelig at styresmakter velger å lede et land etter eldgamle mytologiske tekster.
Fortsett å lese «Det iranske folks frihetskamp angår oss alle»