Humanist, feminist, og ateist
«Vi vil inkludere alle elevene». Høres ikke det fint ut?
I fjor var det flere skoler som valgte inkludering fremfor tradisjon da julen nærmet seg. Eller, det vil si skolene lager seg nye tradisjoner, der alle elevene føler seg like komfortable og velkomne. Vi ser eksempler på håpsvandringer, konserter og besøk på museum, hvor ingen må søke fritak og der ett opplegg samler alle.
Fortsett å lese «Skoleskvisen i desember: Tradisjon eller inkludering? »Redaktør og radiokanalsjef Anne Birgitte Lillebø Bøe klager over at morgenandakten flyttes til Norges fjerde største radiokanal. Hun mener også at dette er å fjerne tro fra det offentlige rom. Det er det ikke. I tillegg vil jeg hevde at livssynsmangfold er bedre og mer i tråd med det livssynsåpne samfunnet.
Fortsett å lese «Jeg heier på kristne radio- og TV-kanaler»Etter fritakssaka og den interessante meiningsutvekslinga i Vest-Telemark Blad tenkjer eg det er nødvendig med nokre oppklaringar knytt til fritaksretten, dens grunngivingar, og dens innretning. For det ser ut til å vera nødvendig. Særleg etter varaordførar Hauges lesarinnlegg.
Fortsett å lese «Fritak frå aktivitetar, men ikkje kunnskap om mangfald og religion»Den norske kirkens medlemsavstemninger har de siste fireårsperiodene vært koblet til de offentlige valgene til kommunestyrer og fylkesting. At disse valgene skulle gjennomføres «samtidig med, og i lokaler i umiddelbar nærhet av, valg til Stortinget eller fylkesting og kommunestyrer» var påkrevd gjennom kirkelovens bestemmelser om valg. Med utgangspunkt i tanken om det livssynsåpne samfunn er en slik forankring, sammenkobling og utenifra-bestemmelse dypt problematisk. Dessverre ble ikke denne sammenkoblingen fjernet i forbindelse med innføringen av lov om tros- og livssynssamfunn. Kirken bør likevel velge å gå bort fra dette.
Fortsett å lese «Kirkevalget, fra et utenfraperspektiv»I debatten om det livssynsåpne samfunnet vender påstanden om at livssynsnøytralitet er tilnærmet umulig stadig tilbake. Åste Dokkas kommentar 2.11 og Vårt Lands leder 1.11 trekker dette frem. Men livssynsnøytralitet er mulig – og det er respekterte og lengelevende eksempler på det.
Fortsett å lese «Myten om den umulige livssynsnøytraliteten»Andaktsholderne Henrik Syse og Sunniva Gylver klager over at morgenandakten flyttes til Norges fjerde største radiokanal. De mener også at et mangfoldig kveldsprogram ikke er en erstatning. Min påstand er at livssynsmangfold er bedre og mer i tråd med det livssynsåpne samfunnet.
Fortsett å lese «Mer mangfold i NRK P1 er positivt»Ved gjennomføringen av en fremvisning fra Den kulturelle skolesekken ble det ved Kviteseid skule opprettet et alternativt opplegg etter at noen foresatte meldte fritaksønske med bakgrunn i den skeive tematikken i stykket. Jeg forstår at det kan provosere, men det ser ut til at rektor har gjort alt etter boken.
Fortsett å lese «Fritak fra aktiviteter, men ikke kunnskap om mangfold og religion»Denne teksten er et (altfor langt) svar på en facebookkommentar som ble lagt igjen under Vårt Land sin deling av at jeg var glad for flyttingen av Morgenandakten. Jeg tenker likevel det er verdt å dele den, for å høre om hva du tenker om argumentasjonsrekken.
Fortsett å lese «Likebehandling av tro og livssyn i NRK»Den siste tiden har Vårt Land skrevet om tre tilfeller av kritikkverdige forhold i kristen-Norge som Human-Etisk Forbund (HEF) har tatt opp med myndighetene. Selv om vi finner faktiske feil, mener Vårt Lands lederskribent at HEF virker fordomsfulle og burde prioritere noe annet.
Fortsett å lese «Er Human-Etisk Forbund troll eller tillitsperson?»Vi er i gang med feiringen av Nasjonaljubileet 2030. Markeringen skal synliggjøre at Norge er et folkefellesskap tuftet på felles arv, verdier og identitet. Men finnes det et slikt felles grunnlag?
Fortsett å lese «2030: Fra felles religion til felles verdier?»