Utdanningsdirektoratets veileder overstyrer ikke loven

Det er bemerkelsesverdig hvordan Utdanningsdirektoratet forsøker å tolke bort det klare forbudet mot forkynnelse i den nye opplæringsloven §14-5, som sier: «Opplæringa skal ikkje vere forkynnande.» Ingen unntak er nevnt. Likevel insisterer direktoratet på at skolegudstjenester fortsatt er tillatt, basert på en veileder som verken kan eller skal overstyre lovens tekst.

Fortsett å lese «Utdanningsdirektoratets veileder overstyrer ikke loven»

Skolegudstjenester ble forbudt av Stortinget i 2023 (Nettavisen)

Forkynnelse er forbudt i skolen etter innføringen av ny opplæringslov 01.08.2024. Det finnes ingen unntaksbestemmelser for skolegudstjenester i dagens opplæringslov. Denne forkynnelsen ble dermed forbudt i samme slengen.  

Fortsett å lese «Skolegudstjenester ble forbudt av Stortinget i 2023 (Nettavisen)»

Skolegudstjenester ble forbudt av Stortinget i 2023 (Trønder-Avisa)

Det finnes ingen unntaksbestemmelser for skolegudstjenester i dagens opplæringslov. Det handler ikke om å være skrifttro eller ikke, men om jus.

Fortsett å lese «Skolegudstjenester ble forbudt av Stortinget i 2023 (Trønder-Avisa)»

Prosten og Utdanningsdirektoratet må forholde seg til loven

Lærere, rektorer, skoleeiere, og fungerende proster må forholde seg til Stortingets vedtak av ny opplæringslov. Den nye opplæringsloven inneholder et tydelig forbud mot forkynnelse. Det inkluderer også skolegudstjenestene.

Fortsett å lese «Prosten og Utdanningsdirektoratet må forholde seg til loven»

Støtte til én religion eller ett livssyn er ikke livssynsåpenhet

Dagen slår på lederplass fast at det å kun støtte “markeringer i én bestemt religion” ikke er livssynsåpent. Det er vi i Human-Etisk Forbund helt enig i. Kan vi regne med at denne åpenbaringen får følger for Dagens syn på favoriseringen av kristent livssyn i andre samfunnsinstitusjoner?

Fortsett å lese «Støtte til én religion eller ett livssyn er ikke livssynsåpenhet»

Skolegudstjenester er ikke en del av KRLE-faget

Etter at sokneprest Anne Marie Nystein snakket med Telen er det et poeng å rette opp det som ser ut til å være noen alvorlige misforståelser knyttet til skolegudstjenestene. De er IKKE en del av KRLE-faget. Det ville vært et brudd på Opplæringsloven.

Fortsett å lese «Skolegudstjenester er ikke en del av KRLE-faget»

Skoleskvisen i desember: Tradisjon eller inkludering? 

«Vi vil inkludere alle elevene». Høres ikke det fint ut?

I fjor var det flere skoler som valgte inkludering fremfor tradisjon da julen nærmet seg. Eller, det vil si skolene lager seg nye tradisjoner, der alle elevene føler seg like komfortable og velkomne. Vi ser eksempler på håpsvandringer, konserter og besøk på museum, hvor ingen må søke fritak og der ett opplegg samler alle.

Fortsett å lese «Skoleskvisen i desember: Tradisjon eller inkludering? »

Fritak fra pridetog og gudstjenester, men ikke kunnskap om mangfold og religion

Denne våren har det i noen kristne og muslimske miljøer krav om fritak fra pride i skolen. Også i Kristiansand. I realiteten krever disse foresatte at deres barn ikke deltar i undervisning og aktiviteter knyttet til kjønns-, seksualitets- og identitetsmangfold. Det er ikke en mulighet i dagens Opplæringslov. Elever skal ha mulighet til å slippe å gå i Pridetog, men de kan ikke få fritak fra kunnskapsinnholdet i læreplanene.

Fortsett å lese «Fritak fra pridetog og gudstjenester, men ikke kunnskap om mangfold og religion»

Fritak fra pridetog og gudstjenester, men ikke kunnskap om mangfold og kristendom

Avisen Dagen krever på lederplass at fritak fra Pride er selvsagt, og noe foresatte kan få innvilget for sine barn. Det er et for enkelt krav til en relativt kompleks problemstilling. Elever skal ha mulighet til å slippe å feire Pride. Fritak fra kunnskap kan elevene derimot ikke få.

Fortsett å lese «Fritak fra pridetog og gudstjenester, men ikke kunnskap om mangfold og kristendom»

En skole for det livssynsåpne samfunnet

Skolen som felles arena må være livssynsnøytral. Bare slik kan den være livssynsåpen og likebehandlende for hele fellesskapet og mangfoldet av elever i skolen. Det er synd at det skaper oppstuss.

Fortsett å lese «En skole for det livssynsåpne samfunnet»