Stortinget forbød skolegudstjenester i 2023 (Gauldalsposten)

Det er forståelig at tradisjoner som skolegudstjenester har en spesiell plass for mange. Imidlertid er det viktig å påpeke at den nye opplæringsloven, som trådte i kraft 1. august 2024, uttrykkelig forbyr forkynnelse i skolen. Paragraf 14-5 i loven sier klart: “Opplæringa skal ikkje vere forkynnande.” Det finnes ingen unntak i denne paragrafen som tillater skolegudstjenester, selv ikke når elever er involvert i gjennomføringen.

Fortsett å lese «Stortinget forbød skolegudstjenester i 2023 (Gauldalsposten)»

Skolegudstjenester ble forbudt av Stortinget i 2023 (Nettavisen)

Forkynnelse er forbudt i skolen etter innføringen av ny opplæringslov 01.08.2024. Det finnes ingen unntaksbestemmelser for skolegudstjenester i dagens opplæringslov. Denne forkynnelsen ble dermed forbudt i samme slengen.  

Fortsett å lese «Skolegudstjenester ble forbudt av Stortinget i 2023 (Nettavisen)»

Stortinget forbød skolegudstjenester i 2023 (Utdanningsnytt)

I 2023 vedtok Stortinget en ny opplæringslov som trådte i kraft 1. august 2024. En endring i denne loven er innføringen av § 14-5, som slår fast: «Opplæringa skal ikkje vere forkynnande.» Dette representerer et generelt forbud mot religiøs og livssynsmessig forkynnelse i all opplæring og gjelder all opplæring i skolen. Det er ingen unntak i denne bestemmelsen.

Fortsett å lese «Stortinget forbød skolegudstjenester i 2023 (Utdanningsnytt)»

Skolegudstjenester ble forbudt av Stortinget i 2023 (Trønder-Avisa)

Det finnes ingen unntaksbestemmelser for skolegudstjenester i dagens opplæringslov. Det handler ikke om å være skrifttro eller ikke, men om jus.

Fortsett å lese «Skolegudstjenester ble forbudt av Stortinget i 2023 (Trønder-Avisa)»

Behovet for litt voksenopplæring

Almir Martin henviser til at det er behov for voksenopplæring i sitt svar til Islam Aliev. Dessverre var ikke §2-4 i den gamle opplæringsloven et generelt forbud mot forkynnelse i skolen. Det er med andre ord et videre behov for voksenopplæring om tematikken.

Fortsett å lese «Behovet for litt voksenopplæring»

Støtte til én religion eller ett livssyn er ikke livssynsåpenhet

Dagen slår på lederplass fast at det å kun støtte “markeringer i én bestemt religion” ikke er livssynsåpent. Det er vi i Human-Etisk Forbund helt enig i. Kan vi regne med at denne åpenbaringen får følger for Dagens syn på favoriseringen av kristent livssyn i andre samfunnsinstitusjoner?

Fortsett å lese «Støtte til én religion eller ett livssyn er ikke livssynsåpenhet»

Skal norske lover verne om gudstjenestetiden?

Hvorfor er kino og andre kulturtilbud forbudt i kirketiden? Den pågående debatten i Aftenposten og Vårt land om kinoforbudet på søndager før klokken 13 er interessant. Kanskje minst like viktig er det å diskutere hva som skal være formålet med et slikt lovverk. Skal det være å verne om «det gudstjenestelige liv», slik det står i loven i dag?

Fortsett å lese «Skal norske lover verne om gudstjenestetiden?»

Likebehandling av trossamfunn i NRK, alle eller ingen.

I bunn og grunn er det to ulike svar på hvordan sikre likebehandling i NRK for distribusjon av seremonier hos tros- og livssynssamfunn. Enten så kan alle få plass i NRK med sine seremonier eller så er det ingen som får. Begge deler er legitime svar på et krav om likebehandling, som er en forutsetning i idealet om det livssynsåpne samfunn som vi finner formulert i NOU 2013:1 Det livssynsåpne samfunn. Selv der hvor det går på tvers av historiske fortrinn.

Fortsett å lese «Likebehandling av trossamfunn i NRK, alle eller ingen.»

Det livssynsåpne samfunn krever mer enn bare favorisering av Den norske kirke

Vi har forståelse for at Den norske kirke ønsker å takke for den gullkantede distribusjonsavtalen de har for sine gudstjenester hos NRK. Problemet med denne avtalen er at dette er en tydelig favorisering av Kirken i forhold til alle andre tros- og livssynssamfunn. Det er et brudd med likebehandlingen som må ligge til grunn for det livssynsåpne samfunnet.

Fortsett å lese «Det livssynsåpne samfunn krever mer enn bare favorisering av Den norske kirke»

Finansieringsordningen uten bærekraft

Gunnar Stavrum tar i Nettavisen til orde for å kutte støtten til norske tros- og livssynssamfunn med bakgrunn i to forhold. At Rabita-moskeen skal ha mottatt utenlandsk finansering fra aktører i strenge muslimske land er den første. Det andre forholdet er at dagens ordning ikke er bærekraftig. Det første har myndighetene allerede fullmakter til å rydde opp i. Det andre er problemet knapt noen ønsker å snakke om.

Fortsett å lese «Finansieringsordningen uten bærekraft»