Stikkord: skolegudstjeneste

Publisert

Hva «skole-pride» kan lære av skolegudstjenestene?

Det er nesten rørende at Dagen nå har oppdaget fritaksretten. Etter år med kamp for skolegudstjenester, og omtale av «frivillig» deltakelse, på tross av uklare alternativer, og foreldre som må forklare hvorfor barna ikke skal i kirken, har avisen funnet prinsippet: Barn skal ikke tvinges inn i aktiviteter som oppleves livssynsmessig problematiske. Velkommen etter.

Fortsett å lese «Hva «skole-pride» kan lære av skolegudstjenestene?»
Publisert

Fellesskolen er ikke en prekestol

Aftenposten mener det er en god ide å innføre en plikt til å tilby skolegudstjeneste med henvisning til tradisjon og kulturarv. Det høres tilforlatelig og samlende ut, men rokker ved det grunnleggende prinsippet om at skolen skal være et fellesskap for alle barn – ikke en arena for religiøs forkynnelse.

Fortsett å lese «Fellesskolen er ikke en prekestol»
Publisert

Vårt Lands stråmanns-stall

Stadig flere skoler og kommuner dropper forkynnende skolegudstjenester og bruker heller tiden på arrangementer som samler alle elevene. Det opprører Vårt Lands lederskribent 19. desember.

Fortsett å lese «Vårt Lands stråmanns-stall»
Publisert

Mellom fellesskap og fritak

Hva vet vi egentlig om hvordan norske skoler gjennomfører skolegudstjenester – og hvordan fritak håndteres i praksis? Det har blitt undersøkt i en ny fagfellevurdert artikkel i tidsskriftet Prismet.

Fortsett å lese «Mellom fellesskap og fritak»
Publisert

Så går vi rundt om en einebærbusk….

Det er lett å kjenne igjen mye i Sigrid Hvidstens beskrivelse av å være «turist i egen kultur». Mange av oss som vokste opp i ikke-religiøse hjem har sittet i en trebenk på en skolegudstjeneste og kjent mer på nysgjerrighet (eller kjedsomhet) enn på trosmessig forpliktelse. Det er en gjenkjennelig erfaring – men slike fortellinger kan ikke alene danne grunnlaget for skolens praksis.

Fortsett å lese «Så går vi rundt om en einebærbusk….»
Publisert

Skolegudstjenester er ikke mangfold

Vidar Udjus hevder at skolegudstjenester «passer i mangfolds-Norge». Det er en påstand som høres inkluderende ut, men som kollapser når vi ser på hva skolegudstjenester er og mangfold faktisk innebærer.

Fortsett å lese «Skolegudstjenester er ikke mangfold»
Publisert

Hvis man vil forsvare skolegudstjenestene…

… kan man ikke overse utfordringene med dagens ordning. Vi må også tørre å snakke om koblingen mellom norskhet og kristendom som preger argumentasjonen – en kobling som ligner mer på kristennasjonalisme enn på ønsket om en livssynsåpen skole i et mangfoldig demokrati.

Fortsett å lese «Hvis man vil forsvare skolegudstjenestene…»
Publisert

Vårt Land innrømmer at skolegudstjenester er misjon, ikke tradisjon eller kos

Takk, Vårt Land, for å si det høyt og tydelig. Kommentaren om at «elever i Norge trenger mer enn kunnskap om kristendom, de trenger kristendom» viser at skolegudstjenestene ikke først og fremst handler om kulturarv, men misjon. Det har kanskje vært underforstått før, men nå er det klinkende klart: Dere ønsker at skolen skal være en misjonsmark.

Fortsett å lese «Vårt Land innrømmer at skolegudstjenester er misjon, ikke tradisjon eller kos»
Publisert

Den lutherske marinaden i skolen trenger ikke ytterligere saus

Skolegudstjenester blir i dag begrunnet med å oppfylle læreplanens overordnede del, som gjør det til en del av opplæringen. Selv om vi ser bort fra det, så kan det ikke argumenteres med at fordi livssynsminoriteter får fri for sine helligdager, så derfor kan eller bør den historiske majoriteten få lov til å ha sine seremonier i skolen. Skolens kalender tilrettelegger allerede for kristen praksis.

Fortsett å lese «Den lutherske marinaden i skolen trenger ikke ytterligere saus»
Publisert

Human-Etisk Forbund, i det livssynsåpne samfunn

Elisabeth Tveito Johnsen stiller spørsmål ved hvordan Human-Etisk Forbund kan innta en «suveren» rolle i offentligheten, som om det skulle være noe enestående at organisasjonen deltar i samfunnsdebatten gjennom mediene. Det faller på sin egen urimelighet

Fortsett å lese «Human-Etisk Forbund, i det livssynsåpne samfunn»