Ja til en inkluderende skole uten forkynnelse (Avisen Agder)

Det er prisverdig at stortingspresidenten løfter betydningen av fellesopplevelser i førjulstiden, men han ser gjennom det bort fra at skolegudstjenester per definisjon ikke er en fellesopplevelse. Det skaper splittelser i elevmassen og er ikke lenger lov i skolen.

Fortsett å lese «Ja til en inkluderende skole uten forkynnelse (Avisen Agder)»

Ja til inkludering og tradisjonsmangfold i skolen (Aftenposten)

Human-Etisk Forbund har de siste årene ønsket at skolene arrangere inkluderende juleavslutninger alle kan delta i, og vi gledes over at stadig flere skoler har laget nye tradisjoner som passer for alle skolens barn og familier. Det er fremtiden.

Fortsett å lese «Ja til inkludering og tradisjonsmangfold i skolen (Aftenposten)»

Ja til en inkluderende førjulstid i skolen (Fredrikstad Blad)

Julen er en tid for fellesskap, glede og omtanke—verdier som deles av mennesker uavhengig av religiøs bakgrunn. Selv om enkelte tradisjoner har kristen opprinnelse, betyr ikke det at julen i dag er en utelukkende kristen feiring. Det kan den heller ikke være i skolen.

Fortsett å lese «Ja til en inkluderende førjulstid i skolen (Fredrikstad Blad)»

Skolegudstjenester er rammet av forkynnelsesforbudet

Skolegudstjenester er begrunnet som opplæring i norsk skole. Nå har det blitt forbudt med forkynnelse i opplæringen. Det kommer ikke norsk skole eller Ole Jakob Løland forbi.

Fortsett å lese «Skolegudstjenester er rammet av forkynnelsesforbudet»

Selvfølgelig gjelder forkynnelsesforbudet også Human-Etisk Forbund

Elisabeth Tveito Johnsen spør om Human-Etisk Forbund forkynner i skolen og om vi også blir rammet av forkynnelsesforbudet. Selvsagt skal heller ikke vi forkynne i skolen, det har vi ikke tenkt å begynne med.

Fortsett å lese «Selvfølgelig gjelder forkynnelsesforbudet også Human-Etisk Forbund»

Skolegudstjenester er splittende.

Det er ikke nødvendig å delta på gudstjenester for å lære «etikk og livssyn, og […] norsk kultur og historie. Selv ikke om kristendommen står sentralt. Disse temaene læres bort hver eneste dag i norsk skole. Så kan heller Den norske kirke invitere til gudstjenester utenfor skoletiden, for de som ønsker. For i skolen er det ikke lov.

Fortsett å lese «Skolegudstjenester er splittende.»

Grunnlova fordrar ikkje skulegudstenester, Halleluja

Eg set pris på Kolbjørn Gaustad sitt engasjement for tradisjonar og våre felles verdiar. Likevel er det viktig å klargjera nokre misforståingar omkring Grunnlova og Opplæringsloven.

Fortsett å lese «Grunnlova fordrar ikkje skulegudstenester, Halleluja»

Skolegudstjenester splitter elevmassen

Bente Wangensteen argumenterer for viktigheten av skolegudstjenester og deres rolle i kulturformidlingen. Hun erkjenner at disse gudstjenestene er forkynnende, men gir ingen begrunnelse for hvorfor de skal være unntatt fra den nye opplæringsloven som klart forbyr forkynnelse i skolen. Opplæringsloven §14-5 slår fast: «Opplæringa skal ikkje vere forkynnande», uten unntak for skolegudstjenester.

Fortsett å lese «Skolegudstjenester splitter elevmassen»

Skolen skal samle, ikke splitte, også i julen

Harald Peter Stette hevder at begrepet forkynnelse er uklart, og at skolen uunngåelig driver med forkynnelse når den formidler verdier og normer. Forarbeidene er tydelig på at skolen skal ha en verdiforankring og at forkynnelsen som er forbudt handler om religion og livssyn.

Fortsett å lese «Skolen skal samle, ikke splitte, også i julen»

Trua di er ikkje nødvendigvis trua mi

Skulegudstenester er splittande og problematiske i eit livssynsopent samfunn. Å lære om kristendom, andre religionar og livssyn er viktig, og nettopp difor har vi KRLE-faget i skulen. Gudstenester derimot, er ikkje eit pedagogisk opplegg retta mot læring om tru og livssyn.

Fortsett å lese «Trua di er ikkje nødvendigvis trua mi»