Det eksisterer en del myter og misforståelser vedrørende hvordan Folkekirken, Den Norske Kirke (DNK) finansieres, hvordan de andre tros- og livssyns-samfunnene finansieres, og hva som skjer med pengene mine når jeg er, eller ikke er, medlem av et tros- og livssyns-samfunn. Derfor tenkte jeg at jeg skulle forsøke å redegjøre for dette på en grei måte her.
For å starte med det viktigste først, vi har INGEN kirkeskatt i Norge. Det er ingen bestemt andel av skatten din som går med til å betale for moroa i ditt eget tros- og livs-synssamfunn eller i andres tros- og livssyns-samfunn. Det er mulig at dette eksisterte tidligere, men dette er ikke lenger noe som eksisterer. Det er selvfølgelig fremdeles mulig å inngå i private avtaler med ditt tros- og livs-synssamfunn om dette, som khums, tiende, eller zakat
Når den myten er oppklart er det viktig å gjøre det klart hvordan prosessen er. Det som primært sett bestemmer støtten til norske tros- og livssyns-samfunn er hva budsjettet til DNK er, det er dette budsjettet som all annen støtte regnes ut i fra. Dette er bestemt i Forskrift om tilskot til livssynssamfunn, i §6 og §9. Forskriften tar med andre ord hensyn til at man på statlige og kommunalt nivå har forskjellige støtteordninger og tilskudd til DNK.
Forskrift angående statlig tilskudd:
§ 6.Kultur- og kyrkjedepartementet fastset sats for utrekninga av statstilskot med grunnlag i dei årlege budsjetterte utlegga til Den norske kyrkja. Frå summen vert trekt utlegg som er sams for alle innbyggjarane i riket og som ikkje er utlegg til eigentlege kyrkjelege føremål (medrekna meirutgifter til vedlikehald av freda eller verna kyrkjebygg og andre utlegg til alminnelege kulturføremål). Det netto utlegget som kjem fram vert delt med talet på medlemene i Den norske kyrkja. Dette gir eit utlegg pr. statskyrkjemedlem.
Forskrift angående kommunalt tilskudd:
§ 9.Det kommunale tilskotet vert rekna ut av kvar kommune med grunnlag i dei årlege budsjetterte kommunale utlegg til Den norske kyrkja, delt på kvart statskyrkjemedlem som bur i kommunen. Ved utrekninga av dei årlege utgifter skal inntekter som gjeld dei budsjetterte utlegg trekkjast fra, t.d. husleige frå prestar, refusjon for skyssutlegg og renter av kyrkjefond. I utleggsutrekninga vert det ikkje tatt med utlegg som er sams for alle innbyggjarane i kommunen og som ikkje er utlegg til eigentlege kyrkjelege føremål (medrekna m.a. meirutgifter til vedlikehald av freda eller verna kyrkjebygg, andre utlegg til alminnelege kulturføremål, til kyrkjegardar, krematorier og gravkapell, og til sosialt hjelpearbeid).
For den statlige støtten til tros- og livssyns-samfunn etter §6 får vi denne utregningen:
Statstøtte til DNK−Gavner ikke-medlemmerAntall medlemmer i DNK=Støtte per medlem fra staten
For den kommunale støtten til tros- og livssyns-samfunn etter §9 får vi denne utregningen:
Kommunal støtte til DNK−Gavner ikke-medlemmerAntall medlemmer i DNK i kommunen=Støtte per medlem fra kommunen
Dette tilsier med andre ord at DNK ikke får noe mindre støtte selv om du ikke velger å være medlem av kirken. Har du med andre ord meldt deg ut i protest mot at kirken får penger for deg. Well, though luck… Det er dessverre ikke slik det fungerer. Budsjettet til DNK er politisk bestemt og blir med andre ord ikke påvirket av hvor mange medlemmer DNK har. Dette vil riktignok kunne endre seg hvis de får for få medlemmer, men foreløpig er det slik ståa er.
Hva skjer ved utmelding:
- DNK sitt budsjett er uendret
- Tros- og livssyns-samfunnene får økt støtte
- DNK får antagelig noe mindre legitimitet, men dette er kun synlig over tid
Med andre ord, hvis vi ser bort i andre faktorer enn de økonomisk-politiske, om det er viktigst for deg at staten totalt sett bruker mindre penger på religiøse organisasjoner lønner det seg å fortsatt være medlem av DNK. Om du synes at staten burde gi mer støtte til tros- og livssyns-samfunnene så har du to valg. Du kan 1). velge å melde deg ut for å gi en mindre medlemsmasse i DNK å dele på og 2). også velge å melde deg inn i et tros- og livssyns-samfunn som du føler at fortjener ditt indirekte bidrag.
Christian Lomsdalen er ph.d-stipendiat ved Universitetet i Bergen etter mange år i den videregående skolen som lektor. Ved siden av dette lager han podkast og leder Human-Etisk Forbund. Du finner han også på podkastene Tanketrigger, Frokostkaffen, og PedsexPod. Han er førstegenerasjons bergenser, far og bonusfar til fire, og alltid engasjert. Ateist, feminist og humanist.