Kjønnsdelt svømming, hvorfor jeg er for

Telemarksavisa skrev i forrige uke at fylkesmannen opplyste skolene om at de måtte tilrettelegge for kjønnsdelt svømming fordi det hadde kommet inn ønsker fra muslimske foreldre om dette. Dette har blitt plukket opp av både nynazistiske medier, islamkritikere, og av ateister, som noe som er uhørt og uheldig. Her vil jeg prøve å forklare hvorfor jeg mener at dette er nødvendig og hvorfor det er positivt ut i fra andre pedagogiske hensyn.

Først noen klargjøringer

• Dette betyr ikke at man nødvendigvis skal kjønnsdele i andre fag og i andre sammenhenger. Det er ingen automatikk der.
• Dette er heller ikke noe knefall for muslimene. Den samme paragrafen brukes av kristne, ateister og andre også.

§2-3a i opplæringsloven er den såkalte «fritaksparagrafen» som kom inn i opplæringsloven som en egen paragraf etter KRL-dommen i 2007. Den var tidligere en del av en annen paragraf i samme lov. Denne paragrafen krever at skolene skal ta hensyn til foreldrenes og elevenes livssynsperspektiver så lenge dette er praktisk mulig og at dette ikke går ut over kunnsaksinnholdet i skolehverdagen. Det er med andre ord ikke alle hensyn som kan og skal tas, men så fremt det er mulig så skal man gjøre det.

Skolen skal vise respekt for elevane og foreldra sine religiøse og filosofiske overtydingar og sikre retten til likeverdig opplæring.
Elevar skal etter skriftleg melding frå foreldra få fritak frå dei delar av undervisninga ved den enkelte skolen som dei ut frå eigen religion eller eige livssyn opplever som utøving av ein annan religion eller tilslutning til eit anna livssyn, eller som dei på same grunnlag opplever som støytande eller krenkjande. Det er ikkje nødvendig å grunngi melding om fritak etter første punktum.
Det kan ikkje krevjast fritak frå opplæring om kunnskapsinnhaldet i dei ulike emna i læreplanen. Dersom skolen på eit slikt grunnlag ikkje godtek ei melding om fritak, må skolen behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova.
Skolen skal ved melding om fritak sjå til at fritaket blir gjennomført, og leggje til rette for tilpassa opplæring innanfor læreplanen.
Skoleeigaren skal årleg informere elevane og foreldra til elevar under 15 år om reglane for fritak og om innhaldet i opplæringa.
Elevar som har fylt 15 år, gir sjølv skriftleg melding som nemnt i første ledd.

Dette er den samme paragrafen som danner grunnlaget for og som sikrer foreldre og elever rettigheter når det kommer til skolegudstjenester. Det er derfor den lovparagrafen jeg har skrevet flest referanser til i arbeidet med Skolegudstjenester.no. Det kan forøvrig nevnes at det er saker hvor foreldre får avslag på slike krav, som regel da fordi det er snakk om kunnskapsinnhold hvor det ikke er mulig å gjennomføre undervisningen på noen annen måte. For eksempel saken fra Vennesla hvor foreldrene krevde fritak fra bruk av datamaskiner i undervisningen.

I utgangspunktet er det nok lett å tenke seg at man mener at det ikke finnes noen grunner som tilsier at religiøst begrunnet segregering i svømmingen er nødvendig å tillate i norsk skole, men slik jeg ser det vil det være direkte selvskudd fra ateister, humanister og andre skolegudstjenestemotstandere å kreve reduksjoner i omfanget av akkurat denne paragrafen. Da det kun er denne som står i veien for at flertallet tvinger alle med seg i kirken i løpet av skoledagen. Jeg tenker også at denne paragrafens tilstedeværelse sikrer at flertallet av norske skolebarn i større grad er en del av fellesskolen da man kan gjøre små tilrettelegginger innenfor en akseptabel ramme, slik at man ikke trenger flere religiøst funderte privatskoler for å oppfylle foreldrenes ønsker.

Jeg finner det litt overraskende at skolen var nødt til å be om denne gjennomgangen da rundskriv f-08-05 allerede i 2005 slo det fast at at denne paragrafen dekket alle fag, inkludert kroppsøvingsfaget. Det burde også være selvsagt at svømmeundervisningen i seg selv kan sies å være en del av kroppsøvingens kunnskapsinnhold og dermed ikke kan gis fritak fra i seg selv.

Men min støtte til kjønnssegregert svømmeundervisning er ikke hovedsaklig basert på religiøse hensyn. Hovedårsaken til at jeg støtter dette er at jeg anser dette som et godt pedagogisk virkemiddel for alle elevene for nettopp svømmeundervisningen. Jeg mener at det periodevis kan være greit å benytte seg av i resten av kroppsøvingen også, men der tenker jeg at det nok bare bør være en av mange virkemidler og ikke noe som ligger fast. Årsaken til at jeg mener at dette er et godt virkemiddel i svømmeundervisningen kommer av at slik jeg oppfatter situasjonen så er det veldig mange elever som oppfatter nettopp disse timene som svært ubehagelige. Dette ser i hovedsak ut til å være fundert i samfunnets skjønnhetsidealer (les: tyranni) og det at jentene stort sett er nærmest nakne. Selv badedrakter skjuler ikke akkurat mye all den tid de er så kroppsnære som de er. Guttene stiller stort sett med langt mer klær i undervisningen enn det jentene gjør, enten det er store badebukser alene eller om de også er supplert med boxershortser, noe de ofte er.

Det er mye som tyder på at det er et høyt fravær blant jentene når det skal være svømming på ungdomsskolen og at det også er et forhøyet fravær blant guttene. Med tanke på hvor mange av barna i Norge som aldri lærer seg å svømme og hvor få svømmetimer det faktisk er i løpet av skolegangen så mener jeg at det er viktigere at vi får elevene til å møte opp og være komfortable fremfor at vi skal ri kjepphester.