«Dette er min spådom om det nye KRLE-faget»

Stortingskomiteen leverte onsdag sin innstilling, og det er lite som tyder på at resultatet blir noe annerledes ved stortingsbehandlingen torsdag i uka som kommer. Hva vil endringene i faget – fra RLE til KRLE og «om lag halvparten av tida skal brukes til kristendom» innebære i felt? Jeg prøver å benytte meg av glasskulen min for å spå fremtiden for faget.

Stortingsproposisjon 82 L (2014-2015) avgjør KRLE-fagets fremtid. Nå er det klart at KRLE-faget blir innført, og jeg vil se på hva jeg tror blir effekten av dette.

Denne fagreformen er ikke bare uønsket av fagmiljøet og det religiøse Norge. Den er også «litt halvveis» utformet. Et av ønskene fra FNs menneskerettighetskomité etter KRL-saken i 2004-2007, var at faget måtte evalueres for å se hvordan endringene i fritaksordningene og det da nye faget RLE fungerte i praksis. Dette har ikke blitt gjennomført. KRLE-fagendringene – cirka halvparten av faget skal nå bestå av kristendomsundervisning – betyr ikke at det blir endringer i kompetansemålene. Dette betyr at det i ungdomsskolen skal brukes halvparten av den allerede knappe fagtiden på 12 av 54 kompetansemål. Det er tilsvarende tall for barneskolen selv om det er noe færre kompetansemål. Det er heller ikke planlagt at det skal være behov for nye bøker, nytt læremateriell eller annet for det nye faget.

Den manglende evalueringen av faget før det gjennomføres en endring kan vanskelig kalles annet enn «spesiell». Dette betyr også at det blir umulig å dokumentere de endringene som faget fører med seg for elever, lærere og den norske skolen. Det vil også utvide tiden før det blir naturlig å foreta en evaluering av faget. Å skulle gjennomføre en evaluering av faget kort tid etter en endring vil i liten grad si noe om realitetene av faget. Det tar tid før nye skolefag eller reformerte skolefag «setter seg». RLE-faget var godt i gang med denne prosessen, KRLE-reformen avbryter dette. Nettopp fordi at fag og fagendringer bruker tid på å sette seg tror jeg ikke endringene for faget vil være særlig store i begynnelsen, men etter hvert som faget får tid på seg tror jeg at vi i praksis vil se at endringene som regjeringen ønsker vil sette sitt preg på faget.

Jeg spår at det vil komme flere søknader om fritak både fra elementer i faget og fra faget som helhet, på tross av at disse tvilsomt vil bli tatt til følge. Dette vil kunne utløse nye rettsaker slik vi så etter innføringen av KRL-faget i sin tid. Eventuelle rettssaker vil nok være begrunnet i navnet på faget så vel som fagets faktiske innhold. Navneendringen bort fra K-en i sin tid ble begrunnet av regjeringen med at «[e]i endring av namnet vil vere eit viktig signal om ei kvalitativt likeverdig behandling av alle religionar og livssyn». En tilbakevending vil signalisere det motsatte …

Jeg spår at lærerne på videregående (som ikke er omfattet av KRLE-reformen) vil oppdage at elevene kan enda mindre om religioner utenom kristendommen enn de gjør i dag. Ettersom disse religionene får svært knapt med tid i det nye KRLE-faget. Med tanke på at undervisningen i Religion og Etikk (faget i videregående) er ment å være mer dyptgående enn undervisningen i RLE vil dette gjøre undervisningen vanskeligere, ettersom mer av undervisningstiden her vil bli benyttet til å fylle igjen kunnskapshull fra KRLE-faget.

Jeg spår at jeg som faglærer i videregående skole vil få større problemer med å få gitt elevene en god nok undervisning om de forskjellige andre temaene enn kristendommen. RLE-faget er allerede i dag et fag som har alt for liten tid til at man kan få gått gjennom hele pensum. Det er allerede i dag vanskelig å få plass til alle de viktige momentene som må med om de forskjellige religionene. Dette for at elevene skal ha nok kunnskaper til å forstå disse religionene, og for at vi som lærere skal kunne gi dem bred nok kunnskap til at det blir mer enn svært snevre generaliseringer.

Jeg spår at vi vil få for liten tid til å debattere med elevene i de tilfellene der de har med seg misforståelser, frykt og fordommer. Det må også være tid og kompetanse nok til å gi elevene svar, ikke minst hvis man ser at de står i fare for å bli radikaliserte.

Jeg spår at alt RLE-faget inneholder om identitet, kjønn, legning, selvforståelse og samhandling med andre må bli nedprioritert for å få plass til den økte kristendomsandelen i faget. Dette er viktig innhold som mange nok ikke tenker på som en del av RLE-faget. Dette kommer i tillegg til alt det religionsvitenskapelige som er en del av RLE-faget.

Fremtiden jeg ser glasskulen min for KRLE-faget dessverre ikke vakker.

_{Dette debattinnlegget ble opprinnelig publisert den 08.06.2015 i FriTanke under tittelen ««Dette er min spådom om det nye KRLE-faget»«. Det er også lagt ut på Ja til RLE.}