Hovedproblemet med ”Svangerskapsboken” er ikke at medpartner ikke brukes som tittel på den andre personen i et svangerskap. Problemet ligger i den fordummingen av menn som gjøres i boken. Hvor det tydelig markeres at det å få barn er utenfor fars område.
Norunn Ottersen Seip forsvarer 20. juni Svangerskapsboken som ble kritisert av Kristin Grue 7. Juni. Dessverre synes jeg forsvaret vitner om at Seip verken har lest Grues kritikk spesielt grundig eller har fått med seg diskusjonene i etterkant. Det er synd. Seip sitt forsvar tar i hovedsak for seg bruken, eller mangel på sådan, av ordet partner som Grue nevner i en setning i sin kritikk. Det Grue først og fremst kritiserer i sin tekst blir derimot kun besvart med et avsnitt.
Seip understreker i sin tekst at for mange menn så er fødsel og graviditet skremmende, uvant og noe de vet lite om, og hun har for så vidt helt sikkert rett i det. Men å hevde at Svangerskapsboken er nyttig virkemiddel for å bøte på dette kan ikke forsvares. Språkbruken og fokuset i Svangerskapsboken er diskriminerende overfor menn og bidrar bare til å opprettholde myter om at menn ikke er naturlige omsorgspersoner og som heller ikke kan håndtere småbarn uten instruksjon fra kvinner.
Som Grue viser i sin tekst så opprettholder Svangerskapsboken gamle myter om kjønn og er strengt tatt med på å opprettholde en konstruert oppfattelse av kjønn og kjønnsroller. Med en fremstilling av svangerskapets kjønnsroller som en ren dikotomi mellom den barnslige, ikke-involverte, guttemannen og den voksne omsorgsfulle allkyndige kvinnen så bidrar ikke boken til at menn føler det mer naturlig å bidra, antagelig heller det motsatte. Det er også grunn til å tro at en fremstilling av at kvinner naturlig kan alt det om å bli mødre nok kan være med på å øke forekomsten av svangerskapsdepresjon og utilstrekkelighet blant kvinner.
For å avslutte, å kalle det språkhat og språkdød at man skal ta litt hensyn til minoriteter og at kjernefamilien ikke er den eneste familievarianten i våre dager er skivebom. Det går fint ann å skrive ”far eller medmor”, ”partner”, og lignende i teksten der hvor det passer uten de følger Seip beskriver. Det er var heller ikke et stort poeng i Grue sin kronikk…
Christian Lomsdalen er ph.d-stipendiat ved Universitetet i Bergen etter mange år i den videregående skolen som lektor. Ved siden av dette lager han podkast og leder Human-Etisk Forbund. Du finner han også på podkastene Tanketrigger, Frokostkaffen, og PedsexPod. Han er førstegenerasjons bergenser, far og bonusfar til fire, og alltid engasjert. Ateist, feminist og humanist.