Legitime skolegudstjenester?

Kan gudstjenester i skoletiden kalles legitime all den tid medlemmene i statskirken kun går til gudstjeneste 1,5 ganger i året?

Gudstjenester i skoletiden er et opphetet tema og som nå ”er i sesong” før jul fordi mange skoler ikke følger regelverket for å ta elevene med på skolegudstjenester. Gudstjenester i skoletiden legitimeres i dag som kultur- og tradisjons-formidling.

Dette tallet inkluderer også deltagerne på skolegudstjenester hvor langt fra alle deltagerne er medlemmer i statskirken. Undersøkelser Human-Etisk Forbund har gjort tidligere viser at rundt 10 prosent av kirkegjengerne i løpet av et år er der i forbindelse med skolen. Tallet inkluderer også ikke-medlemmer som besøker gudstjenester i forbindelse med dåp, julaften, eller andre anledninger hvor ikke-medlemmer kunne tenke seg å besøke kirken. Det reelle gjennomsnittet er med andre ord enda lavere enn 1,5 ganger per år per medlem i statskirken.

I mitt arbeid med Skolegudstjenester.no, en informasjonsside om regelverket for gudstjenester i skoletiden, har jeg sett et regelverk som når det fungerer kan være bra, også for de elevene som ikke har tilhører noe religiøst samfunn eller som tilhører et religiøst samfunn utenfor Den norske kirke. Dessverre ser vi også at mange skoler ikke følger dette regelverket. Det som dessverre drøftes for lite er legitimiteten til det å besøke et trossamfunns religiøse ritualer. Dette begrunnes med å være en del av skolenes kultur- og tradisjons-formidling, men hvis dette ikke er en levende tradisjon og kultur i samfunnet, er det da en legitim tradisjon å formidle i skolen?

Den norske kirkes medlemstall synker og de medlemmene som utgjør kirken kan i liten grad sies å benytte seg av kirkens ukentlige ritualer. Det er med andre ord forståelig at Den norske kirke ønsker at skoleelever skal fylle opp benkeradene, men er dette skolens oppgave når medlemmene selv ikke tar med sine barn til kirken?

Gudstjenester i skoletiden har politisk støtte i Norge. Det har også folkelig støtte da, selv om støtten er langt lavere blant de unge – men burde ikke dette også gi seg utslag i statskirkemedlemmenes besøksrate til kirken? Når den nåværende begrunnelsen for gudstjenester i skoletiden er som den er så avhenger legitimiteten av at dette er en levende tradisjon i kulturen. Det er det vanskelig å argumentere for at den er i dag.

_{Dette debattinnlegget ble trykket i Klassekampen 19.11.2015 under tittelen «Skolegudstjenester har null legitimitet».}