Selvbestemt abort er selvbestemt abort!

Tvillingabortsaken har fått abortsaken opp på ny. Abortloven og prinsippet om selvbestemt abort frem til den 12. uke må ligge fast.

Kjersti Toppe fra Senterpartiet skriver i Bergens Tidende 22. februar at staten ikke må tillate fosterreduksjon hvor man reduserer antallet fostre hos den gravide kvinnen gjennom selektiv abort. Hun skriver også at dette ikke har vært tillatt tidligere i Norge og at det dermed ikke er tap av en eksisterende rettighet å nekte de gravide denne muligheten og rettigheten.

Dette er feilslutninger. Dette er både et tap av en rettighet og det har tidligere vært tillatt i Norge. Abortlovens §2 andre ledd sier ”Finner kvinnen, etter at hun har fått tilbud om informasjon m.v. som nevnt og veiledning etter § 5 annet ledd første punktum, at hun likevel ikke kan gjennomføre svangerskapet, tar hun selv den endelige avgjørelse om svangerskapsavbrudd såfremt inngrepet kan skje før utgangen av tolvte svangerskapsuke og tungtveiende medisinske grunner ikke taler mot det”. Det gjelder med andre ord de samme regler for fosterreduksjon som for andre aborter, forskjellen fra tidligere var at frem til nylig har ikke dette vært gjennomførbart i praksis. Det har fremdeles vært tillatt…

Stortingsrepresentanten skriver også at ”[r]etten til å velje vekk eit friskt tvillingsfoster er ikkje omtala i abortlova”, og nei, det har hun helt rett i, derimot er retten til å selvbestemt abort tydelige omtalt i abortloven, uten begrensninger knyttet til friskhet eller levedyktighet så lenge det er innenfor 12. svangerskapsuke. Ei heller er det noe i forarbeidene som tilsier at dette skulle være et kriterium for kvinners frie rett til selvbestemt abort innenfor denne tidsperioden.

Selektive aborter er i utgangspunktet som regel ikke medisinsk nødvendige, allikevel benytter Toppe seg av dette som argumentasjon for hvorfor man ikke bør tillate fosterreduksjon. Det er nettopp det som var premisset, at abort skulle være opp til kvinnen selv, ikke noe som skulle avgjøres i en nemd eller som måtte begrunnes. Derfor er det heller ikke mulig å forutsette at selektive aborter gjennomføres fordi kvinnen ser på det som umulig å gjennomføre et svangerskap og fostre et barn. Det er mange grunner til hvorfor noen skulle ville velge en slik løsning. Derfor er det heller ikke mulig å si at fordi man ønsker et barn, og ikke flere, så kan ikke det være fordi man ikke ser på det som mulig.

For å runde av, Kjersti Toppe, argumenterer med at risikoperspektivet, nettopp derfor er det et krav i abortloven om at de gravide skal måtte få all nødvendig informasjon før aborten gjennomføres. Derfor vil vi lite trolig se en voldsom økning i antallet tvillingaborter, like lite som vi noen gang så en nevneverdig økning i antallet vanlige aborter etter innføringen av abortloven på 70-tallet. Så, som jeg skrev til Knut Arild Hareide i fjor; ikke rør abortloven, den er restriktiv nok som den er allerede og sikrer samtidig kvinners rett til selvbestemmelse over egen kropp og eget liv.

_{Dette debattinnlegget ble publisert på Bergens Tidende 24.02.2016 med tittelen “Selvbestemt abort er selvbestemt abort“.}