Brudd på grunnloven og likebehandlingen av trossamfunnene

Forslaget om å store engangstilskudd til den Den norske kirke uten tilsvarende støtte til andre tros- og livssynssamfunn er intet mindre enn i strid med grunnloven, brudd på likebehandlingen av trossamfunnene, og rimelig uspiselig, men dessverre ikke uventet etter den såkalte «prestelønnssaken».

Grunnlovens §16 er en relativt lettfattelig paragraf. Særlig siste punktum som sier at ”[a]lle tros- og livssynssamfunn skal understøttes på lik linje”. Allikevel sendes dette høringsforslaget ut, selv om dette åpenbart er et brudd på dette. Grunnlaget for lovavdelingens vurdering ser ut til å ligge på at disse pengene har de fått i støtte tidligere og antas å være i tråd med lov og grunnlov. Dette gjøres det ikke en selvstendig vurdering av i høringsnotatet eller i kontakten mellom justisdepartementets lovavdeling og kulturdepartementet. Samtidig sier de selv at slik støtte ikke kan videreføres på ubestemt tid bare basert på at det har vært slik før. Jeg skulle ønske de så disse tingene i sammenheng. Å hevde at disse pengene egentlig har vært gitt i støtte hele tiden holder ikke. I så fall må de tilsvarende beløpende for tidligere år utbetales til trossamfunnene som etterutbetalt støtte.

Regelverket i kirkeloven og loven om trossamfunn eksisterer for å forhindre diskriminering mot andre religioner og troende utenfor Den norske kirke. Dessverre har dagens regelverk og medlemsregistersituasjon en del uheldige følger. Da særlig er dette knyttet til problematikken med ikke-medlemmer som fortsatt regnes som medlemmer av Den norske kirke og at medlemstallet til Den norske kirke holdes kunstig høyt ved at det ikke er noen forpliktelser knyttet til dette medlemsskapet.

Så lenge det er en enighet i Norge om at vi skal yte støtte til tros- og livssynssamfunn må det være en forutsetning at alle sammen får like mye støtte. Det er den eneste måten å forhindre diskriminering. På tross av det det naturlig vil komme økte utgifter for Den norske kirke i forbindelse med skilsmissen fra staten så kan ikke staten forvente at disse utgiftene ikke vil utløse støtte til de andre tros- og livssynsamfunnene. Det at pensjonsutgiftene tidligere har vært holdt utenfor på en urettmessig måte er i seg selv ganske hårreisende og burde i seg selv være gjenstand en rettslig vurdering.

Grunnlovens prinsipp for støtte til tros- og livssynssamfunn er altså at støtten skal være lik, samtidig, hvilke andre menigheter, trossamfunn og religioner er det som kan regne med å få dekket medlemsvalg, økte lønnsutgifter, eller pensjonsutgiftene sine som egne poster på statsbudsjettet? Dette er selvfølgelig et retorisk spørsmål all den tid ingen andre tros- og livssynssamfunn kan forvente noe slikt. De vil, rettmessig, bli bedt om å finansiere dette over sine vanlige budsjetter.

Et minimum for nye lovforslag bør være at de ikke bør være i strid med grunnloven og at de ikke innfører ny diskriminering.

_{Dette høringssvaret ble sendt inn til Kulturdepartementet 01.07.2016 med tittelen «Brudd på grunnloven og likebehandlingen av trossamfunnene«.}